Gard Realf Sandaker-Nielsen

27

Forvirrende iscenesettelse

Er ikke annonsen fra nominasjonskomiteens kandidater å villede velgerne?

Publisert: 28. jun 2019  /  656 visninger.

Fredag 21. juni var det en helsides annonse for de 11 bispedømmelistene til nominasjonskomiteene som stiller til valg ved høstens kirkevalg. Kandidatene på disse listene må få lov til å profilere seg akkurat som de selv ønsker, men det er flere ting i annonsen vi i Åpen folkekirke reagerer på.

Jeg forstår veldig godt behovet for å forsøke å skape en felles listeidentitet. Det har vi i Åpen folkekirke gjort i fem år fordi  vi mener at lister av kandidater som står bak et felles program er avgjørende for at velgerne skal ha tydelige alternativer. Slik styrkes kirkedemokratiet. 

Men nominasjonskomiteens lister er ikke et slik fellesskap med en slik identitet. Hele poenget er at det skal være enkeltpersoner med helt ulik bakgrunn, profil og visjoner for kirken. 

Annonsen får det derimot til å fremstå som at de 155 enkeltpersonene er enig i et felles kirkepolitisk prosjekt med en felles visuell profil. Er ikke det å villede velgerne?

En praktisk ordning

Vi reagerer også på hvordan annonsen fremstiller nominasjonskomiteen som en komité med offisiell status. De 11 komiteene er en praktisk ordning for å sikre at det er kandidater som stiller til valg. Men i annonsen fremstillesnominasjonskomiteene som de som best kjenner utfordringene til Den norske kirke. I tillegg fremstår det som det samme hvem av kandidatene velgerne stemmer på, for de er alle kvalitetssikret og vil «arbeide for den lokale kirkes beste». 

Utfordringen er jo at kandidatene vil helt ulike ting for Den norske kirke. Noen vil reversere vigselsvedtaket og liker ikke utviklingen. Andre heier på det Åpen folkekirke har fått til, og er utålmodige.

Sjansen er stor for at mange som stemmer på nominasjonskomiteens liste, faktisk vil sikre mandattil kandidater de er grunnleggende uenig med. La meg vise hva som skjedde sist, og som sannsynligvis vil skje igjen. 

Nominasjonskomiteenes lister gjorde i 2015 et godt valg, med nesten 40% oppslutning og 35 av 77 mandater. Men av alle som stemte på nominasjonskomiteenes lister, var det fra 8 prosent til 29 prosent – i gjennomsnitt 15 prosent  – av velgerne som fulgte anbefalingene til det konservative nettverket Levende folkekirke. Det var nok til at disse anbefalte kandidatene vant 28 av de 35, 80 prosent av mandatene fra Nominasjonskomiteenes lister. 

Personstemmer avgjør

Ved dette valget har nominasjonskomiteenes lister en sperregrense på 5 prosent for å sikre at slike anbefalelseskampanjer ikke skal være for effektive. Med mindre noen får mer enn 5 prosent personstemmer, følges rekkefølgen på listen når listens mandater fordeles på kandidater. 

Dette gir i utgangspunktet nominasjonskomiteene stor makt i personvalget. Men i 2015 klarte Levende folkekirke å sikre enda flere personstemmer til sine anbefalte kandidater i alle bispedømmer. Det vil være riktig å si at en stemme til nominasjonskomiteens liste førte i fire av fem tilfeller til at en anbefalt konservativ kandidat ble valgt – selv om bare en av sju av de som brukte nominasjonskomiteenes lister stemte med denne intensjonen. 

Kampanjen til Levende folkekirke var altså ekstremt effektiv. 

Gjentar taktikken

Den konservative organisasjonen, som denne gangen heter «Frimodig kirke», forteller på sine hjemmesider at de vil gjenta denne svært effektive taktikken med å mobilisere et lite, men tilstrekkelig antall lydhøre konservative velgere. De vil igjen sørge for at mange av de som velger nominasjonskomiteenes lister, igjen og uten å ville det, bidrar til at nesten bare de konservative kandidatene blir valgt inn.

 Vi i Åpen folkekirke har hele tiden vært uenig i at det skulle nedsettes en nominasjonskomité, når det stiller andre lister i et bispedømme. Av hensyn til velgerne ved kirkevalget mener vi at kirkedemokratiet trenger grupperinger som samler seg om en felles plattform eller program som de forplikter seg til å jobbe for. Da kan velgerne i neste omgang stille oss til ansvar. 

Nå tapte vi den kampen for dette valget, og igjen ser vi utfordringer i asymmetrien mellom listeneMen det blir enda mer villedende for velgerne når nominasjonskomiteenes lister fremstår som et felles prosjekt. Vi ønsker åpenhet om hva listene og kandidatene vil bidra med i styringen og utviklingenav Den norske kirke. Slike annonser som vi så på fredag bidrar til det motsatte. 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere