David-Kingsley Kendel

10

Pride: En trussel eller en mulighet?

Konservative kristne anvender julen og juletreet, en opprinnelig hedensk skikk, til å formidle og feire vårt eget budskap om Guds kjærlighet og nåde. Hva holder oss tilbake fra å gjøre det samme med Pride og med regnbuen?

Publisert: 28. jun 2019

Som homofil og adventist har jeg hittil selv ikke gått i Pride-paraden av ulike grunner. Noen av dem tar Benestad for seg i sitt siste debattinnlegg. En annen grunn, som Benestad ikke tar for seg, er at jeg som homofil har opplevd paraden som stigmatiserende. At den formidler karikaturer av homofile som løsslupne og hyperseksuelle fetisjister. For, det er det ekstreme i paraden som dessverre får det meste av fokuset. De som skriker høyest får ofte det meste av oppmerksomheten. (Tonje Gjevjon forklarer denne samt andre utfordringer (for skeive) ved Pride særs godt i innlegget sitt i Subjekt, der hun stiller seg skeptisk til hva Pride har blitt.)

Likevel skulle jeg ønske at flere konservative kristne kunne forstå intensjonen med Pride-bevegelsen - nemlig å vise solidaritet med mennesker som har blitt kriminalisert for hvem de er og som fremdeles blir det verden rundt.

Det er nemlig dette Pride handler om for de fleste av oss skeive.

Det er mange kristne som feirer jul eller har juletre i desember. Juletreet og det å pynte det er som mange vet opprinnelig en hedensk skikk som har ingenting med kristendommen å gjøre. Over tid har imidlertid juletreet og julen fått en totalt annen betydning enn det de hadde opprinnelig. I dag assosierer de fleste det med feiringen av Jesu fødsel, fremfor norrøn tro og tilbedelse av trær.

Juletreet og julen illustrerer et viktig poeng: Nemlig at symboler, slik som Pride, paraden og flagget, ikke er statiske. De er i endring. De tolkes forskjellig.

Når Benestad eller andre bruker kritikk av foreningen FRI og deres agenda som et argument imot Pride, så glemmer de noe helt vesentlig. Foreningen FRI eier ikke Pride eller regnbueflagget, like så lite som Den norske kirke eier julen eller juletreet. Begge er med å arrangere de norske feiringene, ja. Men å si at Pride handler om FRI sin agenda, er som å si at julen handler om Den norske kirkes agenda. Det er åpenbart helt feil og misforstått. I begge tilfeller handler det om noen historiske bevegelser og dypere prinsipper. Prinsipper som kjærlighet, nåde, likeverd, menneskeverd og solidaritet med de undertrykkede.

Pride-bevegelsen oppstod ikke av et behov for å feire det å være skeiv; den oppsto av nødvendigheten av å markere skeive menneskers rett til å leve uten å bli forfulgt og diskriminert.

Istedenfor å gå til angrep på Pride fordi man er uenig med dets aktører og arrangører eller misliker dets uttrykk, kan man som konservativ kristen på ens egen måte anerkjenne solidariteten som Pride-bevegelsen handler om, og vise skeive søsken solidaritet og kjærlighet som Jesu etterfølgere!

Om kristne benyttet Pride-måneden, juni måned, til å eksplodere med solidaritetstegn overfor skeive og andre mennesker på sin egen måte, så kunne vi muligens gjort det om til noe nytt og muligens enda bedre enn aktørene som har arrangert Pride til dags dato!

Det eviggrønne treet er et passende symbol på livets tre, og korset. Juletreet er vakkert. Hva med regnbuen? Hvor passende ville det ikke ha vært med kristne regnbuer, det vakre symbolet på Guds nåde, vaiende på en helt ny måte i de kristnes rekker? Hvor passende er det ikke for den kristne å feire budskapet om Guds enorme kjærlighet og nåde mot alle mennesker uavhengig av kjønn, rase, legning, religion, status, nådegave eller talent - et mangfold av mennesker, syndige som sådan, men likevel ønsket og elsket av Gud! For det tror vi jo, gjør vi ikke?

Istedenfor å kritisere samfunnets forsøk på å fremme likeverd, solidaritet og kjærlighet, så kan alle kristne anerkjenne de gode prinsippene bak og være med å skape selve uttrykket om til noe enda bedre. Skal vi være salt i verden, må vi blande oss med det som skjer i verden. Avstand frelser ingen.

Om vi kan våge å tro på en nær Gud som kan skape noe godt ut av vårt syndige jeg, så kan vi også våge å tro at vi som Jesu etterfølgere kan være med å skape noe godt ut av et så utbredt og positivt ønske om å vise solidaritet og kjærlighet til undertrykkede mennesker som Pride representerer.

Fra Galaterne 3,8-9:

Skriften forutså at Gud ville rettferdiggjøre hedningene ved tro, og den forkynte på forhånd dette gode budskapet til Abraham: 'I deg skal alle folkeslag velsignes.' Derfor blir de som tror, velsignet sammen med den troende Abraham.

Istedenfor å bruke samfunnets mangler og feil som unnskyldning til passivitet, hvorfor ikke gjøre slik som vi har gjort med julen - bruke Pride sin enorme oppslutning til å formidle Jesu solidaritet med de undertrykkede på vår egen måte? Hvorfor ikke skape en ny kristen tradisjon? Hvorfor ikke bruke vår egen regnbue som symbol på Guds kjærlighet og nåde? Hvorfor ikke gå ut og være til velsignelse for skeive mennesker? Hva har vi egentlig å tape på dette?

Hilsen en homofil adventist

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
23 dager siden / 8315 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
24 dager siden / 6270 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
18 dager siden / 3353 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
13 dager siden / 2619 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
21 dager siden / 2147 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
9 dager siden / 1949 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
11 dager siden / 1699 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
7 dager siden / 1693 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
7 dager siden / 1544 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere