Inga Bejer Engh

Barneombud
1

Fosterbarna blir oversett

Jeg skulle ønske at barnas stemmer kom bedre frem i regjeringens utvalg om fosterhjem.

Publisert: 27. jun 2019

I barnevernsreformen fra 2004 ble det bestemt at kommunene skulle satse mer på bruk av fosterhjem for de barna som av ulike grunner ikke kan bo hjemme. Som et resultat av dette økte antall barn i fosterhjem med 53 prosent i 2014. Ved utgangen av 2016 bodde nærmere tre av fire barn og unge, som ikke kunne bo i sine opprinnelige hjem, hos fosterforeldre.

Press fra Stortinget

Først kom fosterhjemsmeldingen. Så kom fosterhjemsutvalget. Etter press fra Stortinget skulle vi endelig få en helhetlig gjennomgang av fosterhjemsom­sorgen. Det har vi dessverre ikke fått.

Mandatet til utvalget «Trygge rammer for fosterhjem» var etter mitt syn ikke bredt nok. Utvalget har i hovedsak sett på økonomiske rammebetingelser, noe som selvsagt er viktig. Men økonomiske rammer er ikke nok for å sikre en god fosterhjemsomsorg til barnas beste. Jeg savner et større fokus på barna det gjelder.

FNs konvensjon om barns rettig­heter er ikke en sentral del av utvalgets drøftelser. Det burde den ha vært. Artikkel 12 sier at alle barn har rett til å si sin mening og deres mening skal bli tatt på alvor. Jeg undrer meg hvorfor barneperspektivet ikke går som en rød tråd gjennom utredningen. Fosterhjem handler om barnets liv og hvor det skal bo. Barnet må settes i sentrum og gis mulighet til å delta i prosesser om sitt eget liv. Dette betyr ikke at barnet skal bestemme, men få en reell mulighet til å medvirke i spørsmålet om hvor det skal bo.

Lyst til å fortelle

Utvalget burde også ha innhentet langt flere innspill fra barn som bor eller har bodd i foster­hjem – og som har lyst til å fortelle. For hvem kan vel si mer om hva som fungerer og ikke fungerer enn barna som har opplevd dette selv?

Utvalget drøfter i liten grad hvordan vi fremover skal bli bedre til å finne riktige fosterhjem for å unngå utilsiktede flyttinger. Tidligere studier har vist at barn i fosterhjem må flytte utilsiktet altfor mange ganger. Jeg har selv snakket med barn som har måttet bytte omsorgsbase både fem og seks ganger før de til slutt flyttet til en ­institusjon. Dette er uholdbart. Dette er ofte barn som er relasjonsskadet etter omsorgssvikt, og det sier seg selv at gjentatte flyttinger er skadelig. Etter min mening er dette kjernen av hva et fosterhjemsutvalg burde mene noe om. Jeg kommer til å følge opp dette med Barne- og familie­departementet.

Kartlegges godt

Hvis barneverntjenesten og fosterfamilien ikke kjenner barnet godt nok før en plassering, risikerer vi at barnet etter en tid nok en gang må flytte. God kunnskap om barnets utfordringer og behov er derfor viktig for å finne riktige fosterfamilier. For å få til dette, må barna kartlegges godt før plassering. Hvordan kan man ellers vite hva som er barnets beste? Hvordan er barnets helse og fungering? Hvilke tiltak kan man sette inn for å gjøre hverdagen så bra som mulig i fosterhjemmet? Det er overraskende at utvalget ikke drøfter nærmere hva en god kartlegging innebærer, og hvilket ansvar helsetjenesten, i tillegg til barnevernet, må ta i dette.

Det er nødvendig at hjelpetjenestene samarbeider godt for at barn skal få riktig hjelp. Jeg vil derfor berømme utvalget for å understreke dette. Men forslaget om at plikten til å samarbeide kun skal gjelde når barnet «har behov for langvarige og koordinerte tiltak» virker mot sin hensikt. At barn blir værende i «systemet» over lang tid, er nettopp det man vil unngå ved at barn får gode og koordinerte hjelpe­tjenester tidlig.

Høring i februar

«Ein fosterheim skal gi barna den tryggleik, omsorg og støtte dei treng for å utvikle evnene­ sine og bli sjølvstendige vaksne», sa barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad da utredningen kom på høring i februar. For å få dette til, må barns rett til medvirkning stå sentralt, og barns beste ligge til grunn for alle vurderinger og forslag. Vi er flere hørings­instanser som er enige om at utredningen ikke er god nok på disse punktene.

Likevel har utvalget en del gode forslag, for eksempel om økonomi, som blir spennende å følge videre. Men jeg er usikker på om de barna som trenger­ det aller mest, heller ikke denne gangen virkelig blir sett. Regjeringen må pusse barnebrillene godt når de skal vurdere hvordan utredningen skal ­følges opp.

Inga Bejer Engh

Barneombud

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
21 dager siden / 1816 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
13 dager siden / 1585 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
22 dager siden / 1565 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
20 dager siden / 1484 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
12 dager siden / 1387 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
15 dager siden / 1342 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
10 dager siden / 1245 visninger
Stolthet er undervurdert
av
Magne Nylenna
25 dager siden / 1162 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere