Jeanne Wreden

2

Maria – den første kvinneprest

Så lenge presten kun har en mannlig form, er ikke Kristus fullstendig representert i det ministerielle prestedømmet.

Publisert: 27. jun 2019

‘Kvinneprest som makt­posisjon» var overskriften til en meningsytring den 20.06, hvor Eirik A. Steen­hoff kritiserer Ingebjørg ­Nesheims ­beskrivelse av Den katolske kirkes (KK) holdning til kvinner.

Ingen menneskerett

Steenhoff ­polemiserer mot en påstått «rett til å bli ordinert», og tar i stedet til orde for å se ordinasjonen i et tjenesteperspektiv. Men det er ingen som mener at ordinasjonen til prestetjeneste er en «menneskerett». Det dreier seg om at ingen kvinne overhodet anses som skikket til å representere Kristus som prest.

I Summa Theologica skriver Thomas Aquinas at kvinnen ikke kan ­representere Kristus som autoritet ­fordi hun er «mangelfullt utviklet og en misdannet mann». Heldigvis er ­dette synet på kvinnen ikke lenger del av kirkens antropologi, men det spørs om det er så meget bedre å hevde at kvinnen er o­ntologisk forskjellig fra mannen. Ifølg­e skapelsesberetningen er det ­ingen ontologisk forskjell på mann og kvinne. Begge reflekterer Guds bilde og har samme legemlige utgangspunkt.

Dette bildet er gjenopprettet i Kristus, følgelig har åpenbaringen i Kristus en mariansk dimensjon som må være den dypeste grunn til at man kan hevde, som Johannes Paul II, at Maria er kvinnens modell.

Den marianske dimensjon

Derfor dreier ikke denne debatten seg om hvem som har makt i kirken. Det dreier seg om den marianske dimensjon i kristologien, som ennå ikke er kommet til uttrykk i presteembetet.

Og dette er ikke et nytt påfunn fra «dissentere i den utdøende del av Den katolske kirke», slik Steenhoff skriver. Det finnes en mariologisk tradisjon med røtter tilbake til kirkens begynnelse. Maria er ofte blitt fremstilt som prest – i bilder og tekster. Fra Maria ble Ordet til Jesus i kjøtt og blod – ikke fra brød og vin, men fra hennes legemlige natur.

Maria er også sentral ved presentasjonen av Jesus i templet (Lk 2,33f). Her er det hun, sammen med Sønnen, som er sentrum for Simeons profetier – det er en foregripelse av offeret som skulle finne sted 33 år senere, der Maria står ved korsets fot (cf Joh 19,25). I dette yppersteprestelige offer er det Maria som står i Kristi sted som prest. Dette er ikke min tolkning. Scenen ble tolket slik av kirkefedre og mange teologer gjennom århundrene.

Maria ved korsets alter

Av samme­ grunn fremstilles ofte Maria som ­modell for presten. Som hos Wilfrid Stinissen i sin bok om Maria: ­«Maria står ved korset som en prest som feirer messen: hun ofrer sin Sønn ti­l 
Faderen … Det offer som presten frem­bærer i eukaristien, har Maria båret frem ­under korset. Og selv om Jesus var den ene sanne ypperstepresten …, så står likevel Maria bak det med sitt ja. Uten hennes ja under korset, finnes det ingen eukaristi … Maria er så ett med sin Sønn at hun ikke kan annet enn å ofre seg selv når hun ofrer ham … En prest som går i Marias skole … kan ikke ofre Kristus uten å ofre seg selv. Kirken har alltid visst det.»

Oppsummert: Uten Maria – ingen Kristus, ingen eukaristi (nattverd) og ingen prest. Det er derfor ikke polariteten, men komplementariteten mellom mann og kvinne som uttrykkes i forståelsen av enheten mellom Jesus og Maria.

Det betyr at mariologien må integreres i kristologien på en måte som tydeliggjør komplementariteten av det mannlige og det kvinnelige i prestens representasjon in persona Christi.

Ikke representert

Uavhengig av personen er det Kristus selv som ­virker i sakramentet ved sitt nærvær, men så lenge presten kun har en mannlig form og Guds Moderbilde (Maria) i mennesket ikke er synlig ved kvinnelig representasjon, er ikke Kristus fullstendig representert i det ministerielle prestedømmet.

Jeanne Wreden

Teolog og katolikk

3 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
23 dager siden / 8301 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
24 dager siden / 6249 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
18 dager siden / 3350 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
13 dager siden / 2614 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
21 dager siden / 2142 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
9 dager siden / 1942 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
11 dager siden / 1697 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
7 dager siden / 1678 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
7 dager siden / 1538 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere