Verdidebatt

Konsekvenser av PRIDE-ideologien

Vi er kommet i den interessante situasjon at konservative kristne og en lesbisk talskvinne, i dagens VD, begge uttaler seg negativt om PRIDE-ideologien. Kan det være at Emil André Erstad selv bør tenke over sin holdning til slike arrangement?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg er av dem som ikke forstår alt om Pride, bl.a. den oppslutning paraden har fått, ut fra den ideologi arrangøren, foreningen FRI, står for -her.

Selv om det kan være greit å reflektere over eget ståsted, slik Erstad oppfordrer til -her, er det et begrenset antall alternativer: Både Pride-ideologien og Bibelen/kristendom kan ikke begge ha rett samtidig. Begge står rett nok i prinsippet for å inkludere alle i sin nestekjærlighet, i praksis er det dessverre en annen sak -se neste avsnitt. Balansen mellom sannhet og nestekjærlighet er en vanskelig sak, og spesielt vanskelig blir det når folk som hevder å stå for et kristent livssyn hevder ting som står direkte mot det Bibelen hevder.

PRIDE fremheves som raushetens forsvarer, men det er klare grenser for rausheten i den sammenheng: Ut fra andre sammenhenger er det klart at rausheten ikke varer de første 12 ukene av et svangerskap, og det snakkes om å utvide grensen fram mot at foster kan overleve utenfor moren. Fargen som mangler i regnbueflagget er indigo (blå/rød-blanding). Det mangler den himmelske som i kjærlighet kom og ga sitt blod for alle, uansett kjønns-tilhørighet, tiltrekning og alder. Det er han som er i stand til å sette mennesker i FRIHET (Joh.8,32), noe annet er et religions-substitutt. Toleransen ser ikke ut til å gjelde overfor dem som påpeker dette, eller sette seg utover allment akseptert konsensus-fornuft.  Utsagnet: 'jeg har sett stor intoleranse bli utøvd i toleransens navn', er fortsatt gyldig.

Erstad er rimelig tilbakeskuende i sitt innlegg, og at man var i den ene grøfta for noen år tilbake, er det liten tvil om. Selvsagt kan det hevdes at det var av frykt for at situasjonen skulle bli som den er blitt, men det virket i så fall mot sin hensikt. Det er ikke like stor enighet om at man i dag har havnet i den andre grøfta, der alle som ytrer motstand blir uglesett/diskriminert. Jeg er imidlertid enig i at sakens prinsipielle natur står over den partipolitiske, og det er hvilke føringer som legges for fremtiden som opptar meg mest. Jeg vet ikke hvorvidt Erstad har fulgt sin egen oppfordring om å reflektere over saken i den sammenheng.

Videre enn det partipolitiske er konsekvensene saken får for frikirkene i Norge. Det presset Erstad er med å bygge opp under, fører til at saken mer eller mindre presses på frikirke-samfunn i Norge. I Frikirken, som jeg tilhører, er det gjennomslag for en holdning om at pastorer ikke skal gå ut til pressen med en intern diskusjon blant pastorer. Det er mest lagelig for dem med liberale holdninger, da pressen oppsøker dem, ut fra sin leting etter 'nyheter'. I den sammenheng, ville det snart være en nyhet om et kirkesamfunn holdt fast på sin prinsipielle motstand mot likekjønnet vigsel/velsignelse. Det burde selvsagt ikke være noen nyhet, ut fra at vigslede personer forplikter seg på Skriftens Ord. Da bryter de det løftet, om de handler mot Skriftens ord ved å velsigne det Skriften kaller synd (1Kor6,9-10) -mer her.

Til videre hjelp for slik nevnte refleksjon, nevner jeg et annet innlegg fra VD i VL -her. En er kommet i den merkelige situasjonen, at konservative kristne kan føle seg mer på linje med synspunkt fra en lesbisk, enn fra en (tidligere?) KrF-er. Det kunne være fristende å høre Erstad reflektere i forhold til sakeneTone Gjevjon nevner i denne saken, f.eks:

*Polygamisters behov for storfamilie -hentet ut fra Pride-programmet.  (Her kunne også Solberg og Støres mening vært interessante å høre.)

*Hormonbloggere til barn i 12 års-alderen, som tror de er født i feil kropp.

*Voksne menn og kvinner som mener deres seksuelle fetisjer er av allmenn interesse (i Pride parader)

For egen del kunne jeg tenke å høre hvorvidt Erstads støtte til at KrF samarbeidet med sosialister, har å gjøre med at AP trekker fram organisasjonen FRI som en organisasjon man virkelig skal satse på. En organisasjon som mottar store summer i statsstøtte, og har fri tilgang til barnehager/skoler med sitt budskap om at kjønn er en sosial konstruksjon.

En konsekvens av det PRIDE-ideologien står for, er at mennesker blir ufrie, i og med at det en ligger under for, er en ikke fri i forhold til (1Pet2,19). Det virker som tiden er kommet da folk ikke lenger tåler den sunne lære, men skaffer seg den ene læreren etter den andre, fordi de vil ha det som klør i øret (2.Tim.4,3-4). Men vi oppfordres til ikke å skryte av å være menneskers tilhengere. Om dem gjelder at Gud fanger de vise i deres list og Herren kjenner de vises tanker, han vet at de er tomme. (Dagens bibelord, 1Kor. 3,19-20).

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt