Lederartikkel Vårt Land

Man skal ikke så inderlig vel tåle det hat som ikke rammer en selv

Å fjerne rasismeparagrafen er feil signal å sende i en tid med stadig sterkere polarisering, og vil for svake grupper framstå som en legalisering av forfølgelse.

Publisert: 25. jun 2019

I et opprop har 18 enkeltpersoner tatt til orde for å fjerne straffelovens paragraf 185, gjerne kalt rasismeparagrafen. Underskriverne mener paragrafen er uklar, har en nedkjølende effekt på samfunnsdebatten, og at den ikke hører hjemme i et liberalt demokrati. De mener paragrafen er vag og bruker subjektive begreper. Det siste er riktig, men det gir den ikke noen særstilling i lovverket. Vi må forholde oss til hvordan paragrafen praktiseres, ikke hvordan den i prinsippet kan fungere dårlig. Det er en høy terskel for at paragrafen benyttes, og de mest kjente domfellelsene framstår ikke som å være i strid med allmenn rettsfølelse. Det er fortsatt lov å hate, loven begrenser bare spredningen.

Det avgjørende spørsmålet er i hvilken grad rasismeparagrafen innskrenker samfunnsdebatten. En rask titt på norsk nettdebatt tilsier at det ikke framstår som et umiddelbart problem. Det er verdt å merke seg at paragrafen er ikke der for å ramme ytringer vi opplever som frastøtende, den er plassert i straffelovens kapittel 20, «Vern av den offentlige ro, orden og sikkerhet». Norge har som mange land smertefullt fått merke hvordan sterkt hatefulle ytringer kan ende i hatefulle handlinger. Oppropet hopper også bukk over hvordan ekstreme ytringer gir en nedkjølende effekt på svake og marginale stemmer. At to prinsipper står mot hverandre er heller ikke uvanlig i lovverket. Lovgiver kan ikke kaste inn håndkleet i møte med slike dilemma, men må finne en fornuftig balanse, slik man har gjort med dagens paragraf. Hvis manglende kriterier for avveiing av kryssende hensyn er et problem for domstolene, bør den presiseres, ikke fjernes.

Oppropet hevder flere anmeldelser viser en innstramning av praksis. Alle med grunnleggende kunnskap om kriminalstatistikk vet at en slik økning også kan bety at antallet lovbrudd øker, at mørketallene synker, eller at politiet har endret sine prioriteringer. Her har eksperter i flere år etterlyst bedre statistikk.

Oppropet ville fått større gjennomslagskraft hvis det hadde fått støtte fra minoritetsgrupper. Nå framstår initiativtagerne helt ufortjent som en gruppe som så inderlig vel tåler det hat og den hets som ikke rammer dem selv. Å fjerne paragrafen vil sende et kraftig og uønsket signal om samfunnets grad av aksept av slike ytringer. Det er et feil signal å sende i en tid med stadig sterkere polarisering, og vil for svake grupper framstå som en legalisering av forfølgelse.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
23 dager siden / 8315 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
24 dager siden / 6270 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
18 dager siden / 3353 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
13 dager siden / 2619 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
21 dager siden / 2147 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
9 dager siden / 1949 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
11 dager siden / 1699 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
7 dager siden / 1693 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
7 dager siden / 1544 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere