Lederartikkel Vårt Land

Man skal ikke så inderlig vel tåle det hat som ikke rammer en selv

Å fjerne rasismeparagrafen er feil signal å sende i en tid med stadig sterkere polarisering, og vil for svake grupper framstå som en legalisering av forfølgelse.

Publisert: 25. jun 2019

I et opprop har 18 enkeltpersoner tatt til orde for å fjerne straffelovens paragraf 185, gjerne kalt rasismeparagrafen. Underskriverne mener paragrafen er uklar, har en nedkjølende effekt på samfunnsdebatten, og at den ikke hører hjemme i et liberalt demokrati. De mener paragrafen er vag og bruker subjektive begreper. Det siste er riktig, men det gir den ikke noen særstilling i lovverket. Vi må forholde oss til hvordan paragrafen praktiseres, ikke hvordan den i prinsippet kan fungere dårlig. Det er en høy terskel for at paragrafen benyttes, og de mest kjente domfellelsene framstår ikke som å være i strid med allmenn rettsfølelse. Det er fortsatt lov å hate, loven begrenser bare spredningen.

Det avgjørende spørsmålet er i hvilken grad rasismeparagrafen innskrenker samfunnsdebatten. En rask titt på norsk nettdebatt tilsier at det ikke framstår som et umiddelbart problem. Det er verdt å merke seg at paragrafen er ikke der for å ramme ytringer vi opplever som frastøtende, den er plassert i straffelovens kapittel 20, «Vern av den offentlige ro, orden og sikkerhet». Norge har som mange land smertefullt fått merke hvordan sterkt hatefulle ytringer kan ende i hatefulle handlinger. Oppropet hopper også bukk over hvordan ekstreme ytringer gir en nedkjølende effekt på svake og marginale stemmer. At to prinsipper står mot hverandre er heller ikke uvanlig i lovverket. Lovgiver kan ikke kaste inn håndkleet i møte med slike dilemma, men må finne en fornuftig balanse, slik man har gjort med dagens paragraf. Hvis manglende kriterier for avveiing av kryssende hensyn er et problem for domstolene, bør den presiseres, ikke fjernes.

Oppropet hevder flere anmeldelser viser en innstramning av praksis. Alle med grunnleggende kunnskap om kriminalstatistikk vet at en slik økning også kan bety at antallet lovbrudd øker, at mørketallene synker, eller at politiet har endret sine prioriteringer. Her har eksperter i flere år etterlyst bedre statistikk.

Oppropet ville fått større gjennomslagskraft hvis det hadde fått støtte fra minoritetsgrupper. Nå framstår initiativtagerne helt ufortjent som en gruppe som så inderlig vel tåler det hat og den hets som ikke rammer dem selv. Å fjerne paragrafen vil sende et kraftig og uønsket signal om samfunnets grad av aksept av slike ytringer. Det er et feil signal å sende i en tid med stadig sterkere polarisering, og vil for svake grupper framstå som en legalisering av forfølgelse.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
25 dager siden / 5277 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
27 dager siden / 2392 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 1811 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
23 dager siden / 1810 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
28 dager siden / 1793 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
25 dager siden / 1757 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
21 dager siden / 1689 visninger
Kravet om bagatellisering
av
Espen Ottosen
26 dager siden / 1474 visninger
Er ensomhet en sykdom?
av
Magne Nylenna
rundt 1 måned siden / 1293 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere