Embla Regine Mathisen

4

Forskningsbaserte krav

Ungdommens krav om klimafinansiering er både nødvendige og realistiske.

Publisert: 25. jun 2019

skrevet sammen med:

Silje Ask Lundberg, 
leder, Naturvernforbundet

Kathrine Sund-Henriksen, 
daglig leder, Forum for utvikling og miljø

Gaute Eiterjord, 
leder, Natur og Ungdom

Øyvind Eggen, 
generalsekretær, Regnskogfondet

Fredrik Glad-Gjernes, daglig leder, KFUK-KFUM Global


Klimastreikende ungdom krever at Norge må gi minst 65 milliarder årlig i klimafinansiering. Dette ble i en sak på NRK fremstilt som tilfeldig og urealistisk av Frps Terje Helleland og BIs Gunnar Eskeland. Regjeringspartiene stemte ned forslaget i Stortinget. Men tallet er ikke tatt ut av løse lufta. Det kommer fra verdensledende Stockholm Environmental Institute (SEI) i rapporten «Norway’s Fair Share of Meeting the Paris Agreement».

SEI beregner at hvis Norge skal ta sitt historiske ansvar for det som må til for å nå Parisavtalen, må vi kutte hjemlige utslipp med minst 53 prosent (35 millioner tonn) sammenlignet med 1990, og bidra med 198 millioner tonn kutt i Sør. De anslår at kuttene i Sør kan koste 50 milliarder årlig hvis det bare brukes på fornybar energi. I tillegg må vi for å oppfylle Parisavtalen, bidra med 15 milliarder årlig til klimatilpasning. 65 milliarder kan altså bli regningen hvis vi vil unngå en global katastrofe.

Ikke over natta

Ikke bare er kravet om 65 milliarder faglig forankret, det er også samfunnsøkonomisk ansvarlig. Dette tallet tilsvarer cirka 2 prosent av Norges BNP, en rimelig pris for å unngå irreversible og alvorlige konsekvenser for vårt livsgrunnlag. At Frp avfeier kravet om 65 norske milliarder for å innfri våre eksisterende klimaforpliktelser, samtidig som de går inn for å ta 100 milliarder kroner fra oljefondet for å erstatte bompenger, gjør at kritikken av ungdommens krav blekner.

I samme NRK-sak hevder Eskeland at klimaendringene haster ikke i den forstand at vi trenger å tredoble budsjettet til bistand over natta. Dette er en uriktig fremstilling av streikens krav. Sammen med andre miljø- og utviklingsorganisasjoner har klimastreikende ungdom laget en opptrappingsplan for hvordan Norge kan nå dette målet. Ingen foreslår endringer over natta.

Må tilbakebetales

Ungdommenes krav til klimasolidaritet er ikke bare moralsk riktig, men den enest­e realistiske muligheten for at land i Sør skal kunne bidra til at Parisavtalen lykkes. Land i Sør rammes hardest av klimaendringer, men har bidratt minst. Hele Afrika står for bare 2,5 prosent av karbonutslipp ­siden 1751. Dette er grunnleggende urettferdig.

Norge har 0,07 prosent av verdens befolkning, men står for 0,38 prosent av ansvaret for klima­krisen bare siden 1990. Land som Norge med høye ­utslipp per innbygger står i klima­gjeld til folk i klimautsatte ­regioner. Dette må tilbakebetales med ­finansiering som lar samfunn tilpasse seg til klimaendringer og utvikle seg bærekraftig basert på fornybar energi slik at klimakrisen ikke blir verre.

Parisavtalen inneholder tydelige forpliktelser på økt klima­finansiering fra Nord til Sør. Dessverre ser det ut til at verden vil bomme på 2020-målet på 100 milliarder dollar til klima­finansiering, som land i Nord har lovet. Derfor må noe gjøres raskt.

Drive på flukt

Land verden over må tilpasse seg klimaendringer, spesielt i landbruk, vannforvaltning og infrastruktur. Uten tilstrekkelig tilpasning vil klimaendringer ødelegge levestandarder, og drive mennesker på flukt. Klimatilpasning har lenge vært kraftig underfinansiert. Siden 2010 har tilpasning stått for mindre enn 10 prosent av norsk klimafinansiering, og det er på høy tid å se en forsterket innsats, for eksempel ved å følge Sverige og Tyskland i å gi årlig støtte til FNs tilpasningsfond.

Samtidig har Norge et godt ­utgangspunkt for opptrapping av bidrag til utslippskutt og opptak av karbon gjennom eksisterende­ satsinger på fornybar energi og regnskogbevaring. En større og raskere opptrapping til flere forskjellige formål og gjennom et bredere mangfold av multi- og bilaterale kanaler (inkludert støtte til sivilt samfunn) kan gjøre at Norge finansierer vår rettferdige andel av globale ­utslippskutt for mindre enn de 50 milliardene SEI beregnet at det ville koste hvis vi bare satset på fornybar energi.

Riktig og realistisk

Forslag til en opptrappingsplan for klimafinansiering viser at det er fullt mulig for Norge å spille en leder­rolle. Men det haster. Land må under Parisavtalen melde inn nye mål for utslippskutt innen 2020. For at land i Sør skal kunn­e være ambisiøse nok, må de få mer finansiering. Jo lenger vi venter, desto dyrere det blir.

Regjeringen bør lytte til streik­ende ungdommer og begynne opptrappingen av klimafinansiering nå. Det er det eneste som er realistisk hvis Norge skal ta sin del av den globale klima­dugnaden.


1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
22 dager siden / 8276 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
23 dager siden / 6230 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
17 dager siden / 3343 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
12 dager siden / 2601 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
20 dager siden / 2139 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
8 dager siden / 1920 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
10 dager siden / 1694 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
6 dager siden / 1641 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
6 dager siden / 1521 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere