Ingrid Vik

23

Migrasjonens tidsalder

Innvandring synliggjør engstelige majoritetsbefolkninger over hele Europa, og flytter grensene for vern av minoriteter. Samtidig er Europas befolkning selv på vandring.

Publisert: 25. jun 2019

Vi lever i migrasjonens tidsalder. Men brorparten av innvandrere kommer ikke lenger fra Syria og Afghanistan, men fra Øst-Europa­ og Vest-Balkan. Bare noen ­måneder før flyktningkrisen i 2015 snudde opp-ned på Europas flyktningpolitikk, søkte titusener av kosovoalbanere asyl i Ungarn og Tyskland etter å ha krysset grensen fra Serbia til fots.

Med uforminsket styrket

Mens EU langt på vei har stengt grensene mot verden gjennom avtaler med tredjeland og bygging av endeløse grensegjerder, har utvandringen fra Sørøst-Europa fortsatt med uforminsket styrket. Bare i de siste årene har hundretusenvis av mennesker forlatt landene på Vest-Balkan, regionen som på 1990-tallet var herjet av blodige kriger.

«Får jeg en mulighet, er jeg klar på ­timen!» Veton fra Nord-Makedonia er midt i 30-årene, gift og med en sønn i barnehage. For ham er det korrupsjonen og den politiske kulturen som er årsaken – det svake utdanningssystemet og verdier som forvitrer.

Drog til München

I Kosovo venter omlag 40.000 på svar på søknader om arbeidstillatelser fra den tyske ambassaden. Målet er å reise så fort som mulig. «Tyskland!» bekrefter de tre serbiske studentene fra Nord-Kosovo når jeg spør dem om framtida. Samme dag meldte jeg en tidligere kollega fra Pristina med håp om en kaffeprat. I stedet tikket følgende ­melding inn: «Drog til München for tre uker siden. Sliter med språket og savner venner og familie, men satser på at det blir bedre etter hvert». Enda en dyktig lege som har forlatt Kosovo.

Spør man politikeren på Balkan, er ­svaret at problemet ligger utenfor deres kontroll. Skylda legges på det internasjonale samfunnet, på EU og på USA. For Kosovo handler det også om å bli anerkjent som et eget land. Men status eller EU-medlemskap endrer ikke dette. For også EU-land som Kroatia, Bulgaria, Polen og Ungarn produserer massiv utvandring.

Enveisbilletter til Vest

Landsbyer i Bulgaria er i ferd med å tømmes. Bussene går ukentlig fra hovedstaden ­Zagreb i Kroatia, fullastede med passasjerer med enveisbilletter til Vest-Europa. Leger og bygningsarbeidere. Kommuneansatte som tjener 300 euro i måneden. Man overlever, men ikke mer. Framtida er i vest.

Svaret på utvandringskrisen i øst er tilsynelatende paradoksalt. Landsbyene tømmes, men velgerne sier nei til innvandring. I Bulgaria protesterer eldre mot asylmottak i landsbyer hvor det ikke har vært født barn på flere tiår. «Hjertet brister både for flyktningene i mottaket og for de gamle og ensomme som opplever at den verden de en gang kjente er i ferd med å forsvinne», skriver den bulgarske statsviteren Ivan Krastev i boka After ­Europe (2017).

Fornyet betydning

Også i vestlige land, Norge inkludert, ser vi at demografiske betenkeligheter har fått fornyet kraft. Den politiske samtalen er forandret. Vi snakker mer om «våre verdier» og om «deres tilpasning» enn vi gjorde før. Nasjonalistiske holdninger er i vekst, og majoritetsbefolkninger i Europa uttrykker frykt for en framtid der de er redusert til minoriteter i eget land.

Løsningen er ifølge Krastev ikke å latterliggjøre eller avvise denne frykten. Det vil bare forsterke kritikken og gi større makt til illiberale partier. Samtidig viste utsendelsen av den afghanske Abbasi-familien i forrige uke hvor store menneskelige omkostninger som følger av politiske vedtak.

Den gode balansen. Å finne den gode balansen mellom hensynet til den enkelte og samfunnet under ett, er noe av det mest krevende som finnes. Men det er altså det som er våre politikerens viktiges oppgave i årene framover. Vi andre må sørge for å velge de som er best i stand til å utføre oppdraget.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
22 dager siden / 5216 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 3249 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
24 dager siden / 2364 visninger
Om Atle Sommerfeldts oppgjør med Alv Magnus
av
Andreas Nordli
rundt 1 måned siden / 2289 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
rundt 1 måned siden / 2223 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
21 dager siden / 1788 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
25 dager siden / 1766 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
22 dager siden / 1748 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
18 dager siden / 1680 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere