Geir Wigdel

26

Bibelens fortellinger i vår tid

GT inneholder mange sterke fortellinger. Mange av disse brukes aktivt overfor barn. Men formidler disse fortellingene gangbar etikk i vår tid? Det er god grunn til en kritisk gjennomgang av hva disse bibelhistoriene formidler.

Publisert: 24. jun 2019

De store fortellingene i det gamle testamentet har i århundrer dannet en basis for moralske og kulturelle forestillinger blant folk innenfor den jødisk/kristne kulturkrets. Blant dagens unge er kjennskap til bibelens fortellinger ikke lenger selvsagt, men fremdeles har de fleste ledere innen politikk, kunst og kultur og næringsliv dette som grunnfortellinger i livet. Men er dette et tjenlig grunnlag i vår tid? Det er et relevant spørsmål å stille, siden fortellingene stadig brukes i bøker rettet mot barn og unge. Hva slags verdigrunnlag formidles i en del av disse fortellingene:

La oss ta israelsfolkets dramatiske flukt fra slavekårene i Egypt. Her fortelles det at israels gud straffet det egyptiske folket hardt for at farao skulle la jødene dra. Dette fortelles uten noen refleksjon omkring de mange uskyldige som ble rammet. Tilsvarende med fortellingen om den underfulle kryssingen av havet. Her legger historien opp til at vi skal fryde oss (med israelsfolket) over at hele Egypts hær druknet. Men et normalt empatisk barn vil kanskje tenke på alle barna som samtidig mistet sin far, kvinnene som mistet en kjær ektemann eller gamle foreldre som mistet sin støtte i alderdommen.

I fortellingen om Sodomas undergang må alle innbyggere, også små barn, unngjelde for utsvevende liv blant (deler av) den voksne befolkning. Enda verre er fortellingen om den store flommen, en yndet fortelling i bibelbaserte bøker for små barn. Her utrydder gud alt levende på jorda bortsett fra de få utvalgte som ble med i arken. Litt forsonende er det riktignok at denne fortellingen kun er en fabel og ikke gir seg ut for en en historisk hendelse, som er tifelle med de andre eksemplene.

La meg også ta med historien der profeten Elias ydmyker baals prester ved at hans offer blir påtent ved et under, mens prestenes offerbål forblir utent. Etterpå blir alle prestene massakrert. Det eneste gale de hadde gjort, var å forbli lojale mot sin gud. Eksemplet med Jerikos beleiring og fall er også verdt en refleksjon. Byen blir inntatt ved hjelp av en forræder på innsiden. Denne forræderen blir hyllet (noe også vi som bibellesere inviteres til), mens hele byens befolkning blir massakrert.

En naturlig slutning ut fra disse fortellingene er: Folk som holder seg til andre guder enn den jødiske, har seg selv å takke for sin ulykke. De kan bekjempes med alle midler. Etter min mening bryter dette med hele grunnholdningen i kristendommen. Hvorfor fortsetter vi da med å påvirke unge sinn på denne måten? Det er også grunn til å tro at disse grunnfortellingene, ut fra sin sterke religiøse autoritet, spiller en vesentlig rolle som bakgrunn for den uforsonlige og fastlåste konflikten i Midt-Østen.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
21 dager siden / 1816 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
13 dager siden / 1585 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
22 dager siden / 1565 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
20 dager siden / 1484 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
12 dager siden / 1387 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
15 dager siden / 1342 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
10 dager siden / 1245 visninger
Stolthet er undervurdert
av
Magne Nylenna
25 dager siden / 1162 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere