Verdidebatt

Gjøkungen

Det kirkelige fellesråd tar seg til rette på bekostning av menighetenes eierskap og styringsrett.Sognene må få tilbake sitt mandat og sin myndighet,

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Forslaget til ny troslov fastslår at sognet skal være en del av Den norske kirken. Sognet er altså ikke fristilt slik det i mangel av formell organisering av kirken, har vært inntil nylig. Det er bra.

Det kirkelige fellesråd ble formalisert ved lovendringen i 1997 og overtok da mange oppgaver fra sognet. Gjøkungen fant sin plass i reiret.  Noen hevder fellesrådet opptrer "på vegne av" sognet, andre vil fremholde at fellesrådet opptrer "i stedet for" sognet.

Striden rundt "fristilling" av Ellingsrud kirke i Oslo (VL 19/6) illustrerer dette.  Fellesrådet gjør som alle andre gjøkunger.  De tar all oppmerksomhet og gir lite plass til andre i reiret. Når Oslo kirkelige fellesråd tar kontrollen og inntektene fra utleie av kirken er det slik Edvard Hoem (VL 19/6) beskriver så presist: "Det er ikkje mindre enn eit angrep på den lokale styringsretten som fram til no har hatt større og større gjennomslag i vår lutherske og haugianske kyrkjetradisjon."

Bra at forslaget til troslov ikke institusjonaliserer fellesrådene. Da kan kanskje sognene få tilbake plassen i reiret?

Så får vi håpe at alle gode krefter samles om et krav til Kirkerådet om å etablere en sammenhengende kirkelig organisasjon med representativitet og legitimitet fra soknene. Ytterst få av dagens kirkerådsmedlemmer har mandat fra soknene.

Dag Brekke

leder av menighetsråd og nominasjonskomite for bispedømmeråd

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt