Notto R. Thelle

Seniorprofessor, UiO
13

Om å ta seg tid

Paulus omvei til de greske filosofene kan være en påminnelse til oss om å gi oss tid til å lytte og tenke etter når vi møter annerledes tenkende og troende.

Publisert: 18. jun 2019

Paulus’ samtale med de greske filosofene på Areopagos beskrives ofte som et forbilde for religions- og livssynsdialog. Apostelgjerningene beskriver stedet som en arena sted for filosofiske samtaler, og Paulus ble invitert til å redegjøre for sin tro for Areopagosrådet (Apg 17, 16-34).

Det er mye i hans store tale i som inspirerer til ettertanke. Paulus var kjent for sin pågående argumentasjon og gikk gjerne rett på sak når han forkynte sitt budskap. Men her på Areopagos tok han en betydelig omvei for å møte filosofene på deres egen banehalvdel og formulerte sin tro med forbausende dristighet. De trodde Paulus var en pratmaker (spermologos) som introduserte fremmede guddommer. Til deres overraskelse serverte han ikke bare løse tanker, men hadde kritisk sans og innlevelsesevne. Han gikk dem faktisk lenger i møte enn de hadde forestilt seg – underveis i sin tale lød han nesten som en av dem.

Religiøsitet og overtro

Hva var det egentlig som skjedde? Paulus hadde oppholdt seg noen dager i Aten, observert 
byens travle liv, samtalt i synagogen med stedets jøder og deres greske sympatisører, og pratet med folk på gater og torg. Han kunne ikke unngå å legge merke til det mangfoldige religiøse 
livet med guddommer for enhver smak. Han var rystet over alle avgudsbildene, heter det, for en from jøde var det avskyelig å lage synlige bilder av den usynlige. Den hellige kan ikke avbildes, guddommens navn kan knapt nevnes uten at det vanhelliges. Men midt i det hele hadde han merket seg et alter der det ikke var noe bilde, bare en innskrift med ordene: «Til en ukjent Gud».

Hva dette alteret sto for, vet vi ikke helt. Kanskje det bare var et uttrykk for fryktsom overtro – man bygde et ekstra alter for ukjente makter for at ingen guddom skulle bli forurettet. Kanskje det var en helligdom for de fremmede, en stimulans for handel og skipsfart. Eller var det uttrykk for et mysterium som befant seg bortenfor mylderet av guddommer og makter?

Det første Paulus sier, høres ut som en lovprisning av religiøsiteten. «Jeg ser at dere på alle måter er svært religiøse», sier han henvendt til de atenske filosofene. Det lyder som et knep for å komme på talefot. Men i virkeligheten var utsagnet tve-tydig, for det kan også oversettes: «Jeg ser at dere på alle måter er svært overtroiske.» Paulus hadde sett nok til å vite at religion er mangetydig. Fromhet kan skape varme hjerter, men kan også forherde. Tro kan gi visdom og innsikt, men kan også forvirre og forføre. Det visste også de 
filosofene han henvendte seg til. De søkte sannheten bortenfor de tradisjonelle religiøse rammene.

Når omveiene blir viktige

Helt til slutt i talen bruker Paulus alteret som et retorisk knep for å introdusere sitt budskap. «Det dere tilber uten å kjenne det, det forkynner jeg dere!» proklamerte han før han gikk over til å tale om den oppstandne Kristus. Men da hadde han 
allerede gått en lang omvei med de greske filosofene og gav dem på mange måter rett i deres religionskritikk. Paulus visste – som dem – at Gud ikke bor i hus. Han kunne ha vist til kong Salomos bønn ved tempelinnvielsen tusen år tidligere – himlenes himler rommer ikke Gud, langt mindre et hus her på jorden (1 Kong 8:27). Gud bor ikke i templer bygd av menneskehender og trenger ikke noe av det menneskers hender kan tjene ham med, sier Paulus. Det er jo Gud som gir liv og ånde og alle ting. Gud spredte menneskene utover jorden for at de skulle søke Gud, om de også kunne føle og finne ham.

«Ja,» fortsetter Paulus, 
«deres egne diktere sier jo at ‘vi er av Guds slekt’. Hvis det er sant, må vi ikke tenke at guddommen ligner et bilde av gull eller sølv 
eller stein, formet av menneskets kunst og tanke.» La oss ikke forveksle Gud med bilder og statuer, slik de religiøse eller overtroiske athenerne gjør det, fortsetter Paulus. Gud er en levende realitet som sprenger alle våre begreper og forestillinger.

Vår tids Areopagos

Denne lange omveien Paulus gjør, kan være en inspirasjon til de samtalene som skjer på vår tids åndelige møtesteder. Jeg tenker ikke minst på noen av de forestillingene om Gud eller det guddommelige som møter oss i østlig spiritualitet og ulike former for nyreligiøsitet. Hva betyr det egentlig når Paulus sier at det er i Gud «vi lever og beveger oss og er til»?

Ordene lyder panteistisk, tenker noen, de vekker i det minste forestillingen om at Gud er i alle ting. Og de er fulle av forventning til folks åndelige lengsel. Mye av dette må ha appellert til stoikernes sans for den guddommelige fornuft som gjennomtrenger hele virkeligheten. Folk tilber mange guddommer, tenkte de, men bak står den ene eller det ene logos. I tingenes innerste natur er det vi lever og beveger oss og er til.

Paulus forkynner ikke en panteisme som sier at alle ting er Gud eller guddommelige, men at alle ting har sitt liv i guddommen. Som jøde var han på vakt mot alle tendenser til å dyrke det skapte fremfor Skaperen (Rom 1:25), men han visste samtidig at alle ting er i Gud og at Gud en gang skal bli alt i alle.

I sin frykt for panteismen har kirken gjerne underkommunisert at alt liv er «i Gud». Nyreligiøsitetens tendens til å tale om menneskets guddommelighet betyr ikke nødvendigvis at «everyone is God», som Shirley McLaine i sin tid formulerte det. For noen er det snarere et symbolsk uttrykk som sier noe om menneskets verdighet eller selvets hellighet, opplevelsen av at man har en guddommelig bestemmelse. Det er ikke så langt unna intensjonen i et kristent menneskesyn, slik det kommer til uttrykk i skapelsesberetningens mytiske språk: Å være skapt i Guds bilde betyr ikke at vi skal gå opp i en guddommelig virkelighet, men snarere at vi skal virkeliggjøre vår sanne menneskelighet og som skapende mennesker møte guddommen oppreist og frimodig – ansikt til ansikt – slik vi en gang ble skapt til å gjøre det.

Samtalens omveier

Paulus kan lære oss noe om åpenhet i møte med andre religioner og livssyn. Hans dristighet utfordrer oss til å ha forventning til det som skjer på omveiene der tro 
møter tro. Av og til tenker jeg at han burde ha gitt seg mer tid nettopp der. Men det virker som om han plutselig fikk hastverk, han avsluttet samtalen og leverte sitt budskap om Jesus og oppstandelsen. Det var ikke noe galt med budskapet, men for mange kom det så brått og overraskende at det virket meningsløst. Det fortelles riktignok at noen ville høre mer, og noen kom til tro. Men hvis han hadde tatt seg mer tid til å lytte til sine samtalepartnere og ikke bare presentert sine egne tolkninger, ville hans budskap kanskje ha trengt 
dypere inn. Og kanskje han samtidig kunne ha gitt oss større forventning til det som skjer når vi tar oss god tid på omveiene der tanker brytes og tro møter tro.

Areopagos i vår tid er overalt. Det er ikke bare et sted for folk som er ansatt i Areopagos 
eller Kirkelige Dialogsentre, selv om de har et særlig oppdrag til å bruke tid på møtestedene. Det er heller ikke bare for prester, 
kateketer og diakoner som i embetets medfør er i dialog. Areopagos er et sted for troende av alle 
kategorier som treffer venner og kolleger på ulike møtesteder. Vi behøver ikke å tro at vi hele 
tiden må proklamere hva vi tror på, men gi oss tid til å lytte oss inn til andres tro. Kanskje våre ord da blir mer troverdige. Religion er tvetydig, tro og overtro fins i alle leire. Men om vi er oss bevisst at Gud ikke bor i hus, at det er i Gud vi lever og beveger oss og er til, og at Gud har spredt oss utover jorden for å søke ham, skulle vi kanskje ha større forventninger til det som skjer når vi møter mennesker på vår tids store og små Areopagos.

Notto R. Thelle

Professor emeritus ved Det teologiske fakultet

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere