Jørn Maurstad

25

Jomfru Maria og kvinnelige prester i den katolske kirken.

Steenhoff sin kritikk av Nesheim, bygger på en lite gjennomarbeidet forståelse av evangelieteksten om Jomfru Maria. Bør ikke en hellig tjeneste for mannlige prester i den katolske kirken i dag, nettopp være å hjelpe kvinner inn i prestetjenesten?

Publisert: 17. jun 2019

 I sitt innlegg: «kvinneprest som maktposisjon», bruker Steenhoff et innslag om Maria i et argument mot Ingebjørg Nesheim sitt tidligere innlegg angående kvinnelige prester i den katolske kirkenSom medlem av den lutherske kirke, er det interessant å følge med på debatten i den katolske kirke. Steenhoff har valgt ut det tjenende aspektet ved evangelieteksten om Maria. Han oppsummerer Nesheims argumentasjon slik: «Ingenting er vesentlig––alt er makt og valg som fremmer eller frarøver makt. Da passer Marias fiat ("la det skje som du har sagt") dårlig inn». Men evangelieteksten fra Lukasevangeliet (Luk 2,26-38) inneholder mange flere momenter. Et av disse er at Maria ble utvalgt av Gud. I vers 28 står det: «Vær hilset du som har fått nåde! Herren er med deg!». Hun ble valgt ut som en blant mange kvinner. Maria fikk også beskjed om at Herren var med henne. Dette ble også sagt til disiplene av Jesus etter oppstandelsen, når misjonsbefalingen ble gitt. Det er derfor mange likheter mellom Marias utvelgelse og den kallstanken som Nesheim fremholder for mannlige prester i den katolske kirken. 

Valget av de tolv apostlene (alle menn) var en historisk hendelse, men med et frelsende perspektiv. Valget av Maria som Jesu mor (en kvinne) var også en historisk hendelse, men med et frelsende perspektiv. Om menn i prestetjeneste skriver Steenhoff: «Jesus kalte noen få menn til prester, og han fortsetter å gjøre det i dag». Men med de likhetstrekkene som finnes mellom hvordan de historiske hendelsene plasseres i frelsesplanen, er det ingen grunn til å hevde at Jesus ikke ville kalle kvinner til tjeneste i dag, også som prester om det skulle være nødvendig. Guds utvelgelse beskrives på flere måter i Bibelen. Hans Nielsen Hauge var i Norge tidlig ute med å hevde at kvinner kunne forkynne. Han henviser til at Gud åpenbarer sin makt i svakhet. I boken ‘Bibelen, boken som formet vår kultur’ siterer Dag Kullerud følgende fra Hauge: «.. for nå vil Gud vise seg sterk i de avmektige og sterk ide svake, og gjøre det som er til intet og det som ikke er noe til noe. Når Gud derfor kaller tjenere fra det svake kjønn, og noen går imot dette, så går de imot Guds forordning». I den lutherske kirken har man noe som kalles ‘det alminnelige prestedømmet’. Dette er en tanke som åpner for at også kvinner kan være forkynnere i protestantiske kirker. 

Men om vi legger Steenhoff sin argumentasjon til grunn, så vil den katolske kirken i sin avvisning av debatten om kvinnelige prester, konstruere en innebygd selvmotsigelse. Han skriver: «Dermed står hun (Nesheim) i fare for å forfekte et syn på presteskapet som ikke dreier seg om en hellig tjeneste, men om en ren maktposisjon. Steenhoff referer også følgende: «Johannes Paul II kaller til og med foreningen mellom Adam og Eva for et “ursakrament”: Mannen og kvinnen ville ikke gitt den fulle mening hver for seg––de trenger hverandre». Når dette er tilfelle, må det også gjelde at presten (mannen) må vise sin tjeneste gjennom blant annet å gi kvinnen det hun trenger ifra ham. Spørsmålet blir da, om den katolske kirken kan se på presteskapet som en hellig tjeneste, uten samtidig å se på hva dette innebærer i forhold til kvinnen. I Marias lovsang står det blant annet om Gud: «,,og løfter opp de lave Luk2, 52». Er det noe dagens kvinner trenger så er det å få løftet opp sin verdi. Dette ble tydelig vist gjennom Nobels fredspris for 2018. Også Krf politikker Erik Lunde sin bok om «gendercide», viser dette med all tydelighet. Her kan, kvinnelige diakoner og kvinnelige prester i den katolske kirken, nettopp være med å gi kvinner verden over en økt verdi. Siden den katolske kirken finnes over hele verden, så kan nettopp det å løfte frem kvinner som prester, være den hellige tjenesten som er nødvendig i dagens verden. En tjeneste kan ikke kalles hellig hvis den ikke har som mål å bringe ut Guds rike. Utbredelsen av Guds rike blir synlig i menneskers omgivelser. I Mat11, 4 svarer Jesus: «Gå å fortell Johannes hva dere hører og ser», på Johannes sitt spørsmål ‘Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?’. For øvrig kan jeg anbefale Luthers forklaring til det åttende bud. Den vet jeg at også katolikker setter pris på, fordi den er gjengitt i en katolsk bønnebok fra 1990. Den inkluderer det å ta alt i beste mening, slik at Steenhoff ikke tolker Nesheims kritikk som at den er tenkt ut ifra ‘giftig antikristelig kultur’.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
19 dager siden / 8140 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
20 dager siden / 6124 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
14 dager siden / 3314 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
9 dager siden / 2545 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
17 dager siden / 2109 visninger
KRIK og samlivsteologien
av
Aksel Johan Lund
29 dager siden / 1734 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
5 dager siden / 1693 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
7 dager siden / 1643 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
3 dager siden / 1466 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere