asbjørn bergh

27

Islams kildeproblemer og akademia.

Blant vestlige historikere og lingvister har det de siste 50 årene utviklet seg et fagmiljø som ser på islam med nye øyne, men dette er har kun i liten grad nådd utenfor de akademiske sirklene. Det er det på tide å gjøre noe med!

Publisert: 16. jun 2019

 Islams kildeproblemer og akademia.

Bortsett fra professor Knut S. Vikørs artikkel i Morgenbladet for et drøyt år siden, så har jeg ikke sett tematikken rundt islams kildeproblemer omtalt i norske aviser. Betyr det at det blant forskerne ikke pågår en debatt om dette? Joda, det diskuteres blant forskerne, men de er ikke enige om islams opprinnelse. Lite av dette er, merkelig nok, særlig kjent utenfor de akademiske sirkler.


Fram til 1970- tallet var dette temaet lite debattert, men forskere som John Wansbrough, Patricia Crone og Michael Cook skapte en forandring.  Disse forskerne valgte å bruke hovedsakelig ikke-islamske kontemporære kilder og dette skapte store bølger. Det ble satt spørsmålstegn ved bl.a. om hvor islam oppstod, og om vi kunne stole på de muslimske tradisjonene. (Noe som vil overraske mange, er at det finnes få muslimske kilder fra de første 1- 200 årene etter at Muhammed døde i år 632.  Ibn Ishaq har skrevet en biografi om Muhammed på midten av 700- tallet. Den er dessverre gått tapt, men vi kjenner delvis til hva Ishaq har skrevet gjennom biografier fra 800- tallet, særlig Ibn Hisham).

Den danske professoren, Patricia Crone, som forsket på tidlig islam i flere tiår, sa det så sterkt som at vi vet at Muhammed har levd, men alt annet er usikkert. Hun satte også spørsmålstegn ved hvor Islam oppstod. Den eller de som skrev Koranen (noen forskere er åpen for at det kan være flere forfattere), kjente godt til de jødiske og kristne tradisjonene og det er et av argumentene for at denne boken muligens ble til i Syria eller Palestina. Ifølge professor Nicolai Sinai kommer mye av språket i Koranen fra arameisk, og man finner spor av syriske tekster. Dette kan knytte den nærmere til området nevnt ovenfor og ikke til Hijaz, der Mekka og Medina ligger.


Professor Fred Donner beskriver Koranen som en ahistorisk bok, og det er lite konkret informasjon å hente der for historikere. For eksempel er Muhammed kun nevnt ved navn 4 ganger. Blant vestlige historikere og lingvister tror jeg ikke det er mange som vil støtte det tradisjonelle islamske synet om at Koranen ble til kun ved åpenbaringer og uten ytre påvirkninger. Koranen har klart røtter i de bibelske tradisjonene og blir sett på som en del av senantikken. Professor Robert Hoyland skriver for eksempel i boken «In God's Path» at legenden om de 7 sovende i Efesos, kjent fra skriftlige kilder på 400- tallet, fant sin vei inn i Koranen på 600-tallet. Så den menneskelige påvirkningen av Koranen synes tydelig.

På 1970- tallet ble det gjort et viktig funn i Yemen, den såkalte Sanaa Koranen, sannsynligvis den eldste som finnes. Den er en palimpsest, dvs. at det finnes en underliggende tekst som er forsøkt visket ut. Den nederste teksten er tidfestet til midten av 600-tallet, mens den øvre kan være fra tidlig på 700-tallet. Den sistnevnte teksten likner mye på dagens «standard» Koran, Kairoutgaven fra 1924, også kalt Hafs, mens den underliggende teksten avviker på mange steder.

Det er kun i de siste tiårene at vestlige forskere har fått tilgang til de eldste manuskriptene, og det har kommet mye ny informasjon. Dr. Marijn van Putten er lingvistisk historiker, og han forsker på gamle Koraner. Bortsett fra den underliggende teksten fra Sanaa, tror han at alle Koraner stammer fra en «urtekst», fordi forskjellene er små. Dagens «offisielle «Koran, Hafs, bygger i hovedsak på Al-Dani, en teolog fra middelalderen. Men han bygget ikke sin versjon på de eldste grunntekstene, så den Koranutgaven som er mest vanlig i dag, avviker derfor på en del punkter fra de eldste manuskriptene.

 Det som jeg har skrevet her, er ikke ment som en utfyllende artikkel om islams kildeproblemer, og mye forskning er utelatt. Mitt ønske er å få akademikerne mer på banen, slik at hva forskerne mener, blir mer kjent. Akademikernes tilbakeholdenhet, når det gjelder å formidle forskningsresultater om Koranen og de muslimske tradisjonene, tror jeg er en lite konstruktiv holdning, særlig overfor muslimene.

Mange troende har etter mitt inntrykk et for fundamentalistisk og statisk syn på sine religiøse skrifter, og de vil profittere på å inkorporere hva vitenskapelige undersøkelser har vist når de skal vurdere dem.


3 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
18 dager siden / 5368 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
16 dager siden / 3728 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
18 dager siden / 1294 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
13 dager siden / 1174 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
13 dager siden / 1004 visninger
Hva nå, Etiopia?
av
Ragnhild Mestad
5 dager siden / 933 visninger
Ungdomsrus: Vi må handle nå!
av
Pernille Huseby
23 dager siden / 906 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere