Fire kommentarer til Hegstad

1. Hegstad er en så erfaren leser at han vet at siste setning i et innlegg ikke nødvendigvis er den eneste konklusjonen. I det innlegget Hegstad nå refererer til, 'Nominasjonskomiteenes lister er blitt partilister for Frimodig kirke' fremmet jeg fire punkter:

• a) De frimodige vil anbefale kandidater på nominasjonskomiteenes lister
• b) Velgerne lurer seg selv dersom man er uenig med de Frimodige, men likevel bruker lista
• c) Kandidater på nominasjonskomiteenes lister må etter dette kunne trekke seg
• d) Et sentralt standpunkt hos dem de Frimodige vil anbefale, er et klassisk ekteskapssyn.

I forlengelsen av d) la jeg inn som siste setning at årets valg for en stor del ville bli en omkamp om vigselssaken. Det er en form for konklusjon, med utgangspunkt i hva som er viktig for de Frimodige. Men punkt b) og og c) er i like høy grad konklusjoner, relatert til det som i flere år har vært viktig for meg, nemlig at valgordningen kan gi perverse effekter – velgerne kan komme til å sikre mandat til kandidater de er helt uenige med. Og for meg er disse to konklusjonene viktigere enn den Hegstad fremhever.

2. Jeg vet ikke hva Hegstad mener med «… det ikke er noe som tyder på at en tilsvarende anbefalingsaksjon som den vi så ved forrige valg, er på vei», så lenge Granerud skriver at «… Frimodig Kirke åpent har lagt ut en anbefaling til sine medlemmer». Så siterer Hegstad nesten Trumps omkved ‘we will see what happens’: «Hvordan det går, vet vi først i ettertid.» Her er jeg på linje med både Trump og Hegstad. Men jeg regner med klare anbefalinger, i lys av følgende formulering på de Frimodiges hjemmeside: «Det er både legalt og naturlig å snakke sammen og dele tanker om hvilke kandidater som best representerer de verdier og visjoner som Frimodig Kirke er forpliktet på.»

3. Det fremstår som merkverdig at Granerud helt uoppfordret fremhever ekteskapssyn som en viktig sak, mens Hegstad så klart tar avstand fra dette: «At det skulle bli den saken som igjen bestemmer anbefalinger og stemmegivning, er derfor høyst urealistisk.» Dette er merkverdig så meget mer som Hegstad langt på vei er avhengig av Graneruds anbefaling for å bli valgt, dersom de Frimodige overhodet anbefaler i Oslo. Da er det snodig at Hegstad nærmest biter den hånden som kan gi ham mandat.

Jeg oppfatter dette slik at de innretter sine synspunkter mot ulike velgergrupper: Granerud fremmer et stødig konservativt syn, med sikte på konservative velgere, mens Hegstad, som en av hans sannsynlige kandidater, toner ned dette, i håp om å trekke til seg velgere som ikke liker de Frimodiges motstand mot vigsel av likekjønnede.

I forlengelsen av dette fremstår det viktig ikke bare å basere seg på det som kandidater på nominasjonskomiteenes liste sier offentlig om sine standpunkter. Siden Granerud så overraskende klart betoner ekteskapssyn, må vi gå ut fra at en konkret anbefaling vil innebære at Frimodig kirke har innhentet tilleggsopplysninger, om bl a ekteskapssyn, fra dem man anbefaler.

4. Jeg må dessverre fastholde at Hegstad befinner seg i en alternativ virkelighet når han, 1) i strid med det Granerud skriver, hevder at «Kirkevalget 2019 handler ikke om vigselssaken», og 2) i strid med evalueringsrapporten fra forrige valg hevder at «… velgerne kan trygt benytte listen uten å frykte at resultatet nærmest er bestemt på forhånd.» Han må vite at Granerud er ‘king-maker’, både for ham selv og andre kandidater på disse listene. Spørsmålet er bare hvor åpent dette skjer – hvor åpent de Frimodige «… snakke[r] sammen og dele[r] tanker om hvilke kandidater som best representerer de verdier og visjoner som Frimodig Kirke er forpliktet på.»

Dette er ikke å avskrive Hegstad som motstander. Skulle man bruke ord som starter med ‘av’, måtte det heller være av-vepne eller av-kle: hans argumentasjon holder ikke.