Andreas Aarflot

Biskop emeritus
4

En helt ny kirkemodell?

Det er grunn til å slå alarm overfor de forslag som er fremlagt til behandling i Kirkerådets kommende møte.

Publisert: 12. jun 2019

Til Kirkerådets møte denne uken foreligger et forslag til videreføring av arbeidet med ny kirkeordning for Den norske kirke, som på viktige områder setter på spill det arbeid som hittil er gjort med spørsmålet. Forslaget tegner en frihåndsmodell der viktige prinsipper i den historiske utvikling av Den norske kirke blir utfordret. Det er også grunn til å stille spørsmål ved den metode som er valgt for det videre arbeid. Det synes som om Kirkerådet innbys til å vedta selve hovedmodellen, mens utredningsarbeidet skal sikte på å begrunne og underbygge denne modellen gjennom en lang og omfattende prosedyre.

Hovedsynspunktet går ut på å etablere et nytt nivå i kirkeorganisasjonen, som i omfatning ligger nærmere dagens prostienheter, og som dermed også kan omfatte flere kommuner. Det fremgår ikke klart om dette er ment å erstatte dagens fellesrådsområder, men det er tydelig at forslaget innebærer en styrking av de nye overgripende organers myndighet.

Det viktigste nye er at disse felles­rådene skal få myndighet til å ­ivareta tilsettings- og arbeidsgiveransvar for alle ansatte i menighetene, ­inklusive prestene. Det synes å inngå i premissene at disse organene også skal forvalte en rettssubjektivitet på linje med den som menighetene og kirken sentralt har i den nyeste ordning. Det vil i så fall bidra til å forsterke tendensen til et skille mellom det landsomfattende rettsområde som Kirkemøtet forvalter og et selvstendig, uavhengig rettsområde som ivaretas regionalt og lokalt. Den bærende tanke i reformarbeidet om å bevare kirkens enhet gjennom en felles identitet og samhold gjennom alle ledd vil dermed bli utfordret.

Forslaget innebærer at Bispe­dømmerådene vil bli svekket, og dermed vil en av de historiske strukturene i Den norske kirke bli tømt for noe av sitt innhold og betydning. En gruppe store og mektige fellesråd av den nye typen vil lett kunne utmanøvrere bispedømmerådene som strategiorganer og identitetsmarkører i de enkelte bispedømmer.

Men forslaget vil også svekke menighetsrådenes selvstendighet lokalt. Allerede i dagens ordning kjenner mange menigheter på at deres innflytelse over arbeidet lokalt er truet. Fellesrådets oppgaver som arbeidsgiver har gjort at mange menighetsråd føler at de har liten innflytelse på ansettelsesprosedyren når det gjelder deres nærmeste medarbeidere i den daglige tjeneste. Når soknene etter dagens ordning defineres som egne rettssubjekter, føler nok mange at de har blitt frarøvet en del av denne myndighet gjennom fellesrådenes virksomhet.

Det er også urovekkende at den nye rådsmodellen skal gi mulighet for at medlemmer som sitter i disse rådene skal kunne bli innvalgt til Kirkemøtet gjennom en ordning som går utenom den direkte valgordning som ellers er forutsatt i gjeldende regelverk. Dette er et helt nytt prinsipp, som kommer i strid med det gjeldende mønster, hvor Bispedømmerådenes medlemmer også utgjør Kirkemøtet.

Det er grunn til å slå alarm overfor de forslag som er fremlagt til behandling i Kirkerådets kommende møte, og det vil være uklokt å vedta et så vidtgående mandat for oppfølgingsarbeidet med ny Kirkeordning for Den norske kirke.


Les svaret til kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum her

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere