Jørn Maurstad

23

Kritisk gjennomgang av 'Erklæring om den kirkelige situasjon'.

Et viktig dokument for Frimodig kirke er 'Erklæring om den kirkelige situasjon'. Men denne erklæringen har et punkt som gir grunn til bekymring. Angående CA VII blir evangeliet redusert til en enkelt tekst.

Publisert: 12. jun 2019

På ressurssiden til Frimodig Kirke er ‘Erklæring om den kirkelige situasjon’ fra april 2016 lagt ut. Den utgjør en viktig del av Frimodig Kirke sitt fundament. Erklæringen angår uenigheten om samlivsetikken i Den norske kirke, og er oppsummert i åtte punkter. Jeg skal drøfte punkt 1,4, og 5.

Punkt 1. Under dette punktet står det i erklæringen: «Læren om ekteskapet som et kjønnspolært og livslangt felleskap mellom én kvinne og én mann er en del av den bibelske åpenbaring og derfor ikke noe kirken kan forandre på».

Både i historien om tornebusken hvor Gud møter Moses, og i den bruk av denne fortellingen som Jesus gjør i evangeliene, beskrives Gud med ordene «Jeg er Abrahams, Isaks og Jakobs Gud». Jakob hadde som kjent to (2+2) koner. Her er monogamiet uten betydning for beskrivelsen av hvem Gud er. Etter min mening så passer ikke dette med påstanden gitt i punkt 1.

Calvin og Luther hadde ulik oppfatning av hvorvidt kirkeordningen var bestemt i Guds ord. Kirkehistorien bør mane til forsiktighet angående hva som må anses som uforanderlige åpenbaringer. Mer betenkelig er at det indirekte følger fra punkt 1, at de som har det motsatte synet er kommet frem til dette ved å forandre på kirkens ekteskapssyn. Men de blant lærenemnda (Skriftforståelse og skriftbruk med særlig henblikk på homofilisaken, offentliggjort jan 2006) som argumenterer for at kirken skal anerkjenne homofilt samliv argumenterer på en måte som ikke uten videre blir rammet av 2016 –erklæringen sin kritikk.

Punkt 4. «Det synes å være enighet om at standpunktene i denne saken er innbyrdes uforenlige. Begge lærenormer kan ikke samtidig være et sant uttrykk for Guds vilje og kirkens lære».

Selv om det er riktig at med to uforenelige standpunkt, så kan ikke begge ha rett, så har de oversett noen andre muligheter. Begge kan ta feil. Begge kan ta feil av hvem som har rett. Det er også rimelig å anta at denne saken ikke er fullt ut forstått, og at begge parter kan ha noe rett og ta noe feil. Frimodig Kirke har dermed plassert seg selv i en vanskelig posisjon.

Det som gir størst grunn til bekymring er hva som står under punkt 5.

Punkt 5 handler om hva som skal til for å erklære enhet i kirken. De skriver:

Til sann enhet i kirken er det tilstrekkelig å være enig om «evangeliets lære og forvaltning av sakramentene» (CA VII). Evangeliet i denne saken er gitt oss i Matteus 19,4-6 der Jesus selv definerer ekteskapet med disse ordene..

I lærenemnda sin diskusjon har de sagt følgende om enheten i kirken:

Vår kirkes bekjennelsesskrifter fastholder at ”til sann enhet i kirken er det nok å være enig om evangeliets lære og om forvaltningen av sakramentene (CA VII).

Med ”evangeliets lære” forstår CA forkynnelsen av Guds Ord som lov og evangelium. Forkynnelsen har et innhold som er uløselig knyttet til rettferdiggjørelsen ved tro. (side 107 pdf utgaven).

Nemnda vil imidlertid understreke at enheten i kirken ifølge CA VII er betinget av konsens om evangeliets lære og sakramentenes forvaltning. Det avgjørende spørsmål er derfor hvordan det argumenteres ut fra Skriften i spørsmålet om homofilt samliv. (side 111 i pdf utgaven).

Under punkt 5 i 2016 erklæringen blir evangeliet altså beskrevet til å gjelde kun en enkelt tekst. Frimodig kirke bruker dermed som fundament en endret oppfatning av hva enhet i kirken skal innebære. Dette gir grunn til bekymring.

Under punkt 5 i 2016- erklæringen, står det også: «Her har Jesus selv omtalt ekteskapet som kjønnspolært, monogamt og livslangt. Den nye læren er slik sett i strid med evangeliets lære, slik Jesus selv har gitt oss den». Ut i fra at de fleste seksuelle synder i hellighetsloven handler om kjønnspolære forhold, virker det urimelig at kjønnspolaritet i seg selv skulle ha vært et avgjørende punkt for denne evangelieteksten. Angående innstilingen homofile i kirken fra 1993, står det nevnt Hans Kvalbein sin uttalelse. Han mener at homoseksuelle handlinger i Bibelen forstås som synd, men beskriver Matt 19 ved å si at her svarer Jesus på hvordan skillsmisseloven skal tolkes (Kilde: Vedlegg til lærenemndas uttalelse). Det går altså an å oppfatte homofili som synd, uten å forstå Matt 19, slik 2016- erklæringen gir uttrykk for. Å påstå på grunnlag av det de skriver i punkt 5, at den nye læren er i strid med evangeliet er med andre ord ikke riktig. At de har et slikt punkt i sin erklæring, er noe jeg tar sterk avstand ifra.

Guds ord. Å påstå at man står på det kirken alltid har lært, slik det fremgår av erklæringens punkt 6, blir derfor ubegrunnet, ut ifra punkt 5 i erklæringen. Et annet forhold er at man i denne sammenhengen er lite opptatt av at kirken i sin tid gikk hen og endret på ordlyden av det sjette bud i fra, «du skal ikke drive hor» til «du skal ikke bryte ekteskapet». Denne endringen har også blitt fulgt opp i bibelselskapets bibeloversettelser. Dette var tema på bispemøte i 1963. Endringen hadde fått noen til å stille spørsmål ved om budet bare gjaldt for ektefolk (Vedlegg til lærenemndas uttalelse). Noe som tyder på at det den gang ikke var helt opplagt hvordan budet nå skulle oppfattes. Den moderne diskusjonen om homofili, har funnet sted etter at det sjette bud ble endret. Hvilken påvirkning kan dette ha hatt på oppfatningen av kirkens ekteskapssyn? Dette burde bekymre alle som er opptatt av å stå på Guds ord.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere