Kirkemøtet kan vedta at det skal være rom for to syn i kirken, men det kan ikke vedta storsamfunnets forståelse eller aksept for begge syn

Lederartikkel Vårt Land

Rom for to syn

Friheten til å ha et syn er ikke en frihet fra å måtte forsvare det.

Publisert: 12. jun 2019

I 2016 vedtok Kirkemøtet at begge syn på likekjønnet ekteskap kan «gis rom og komme til uttrykk i kirkens liturgiske ordninger, undervisning og forkynnelse». Nå opplever en del at dette rommet er blitt for trangt. Det er en reaksjon kirken må ta på alvor. Dagen meldte i forrige uke at vikarpresten Børge Ryland på Osterøy utenfor Bergen hadde trukket seg på grunn av mye medieomtale i lokalavisa og negative kommentarer på sosiale medier. Reaksjonene var knyttet til at han ikke ønsker å vie likekjønnede. Dagen har kritisert det de mener er manglende støtte til Ryland som eksempel på manglende rom i kirken for de som er negative til vigsel av likekjønnede.

Vedtaket fra 2016 er et finslipt kompromiss som ikke alltid er like lett å kommunisere ut til storsamfunnet. Biskopen har vært tydelig i sitt forsvar av Ryland, men han har ikke hatt en enkel jobb. Kirkemøtet kan vedta at det skal være rom for to syn i kirken, men det kan ikke vedta storsamfunnets forståelse eller aksept for begge syn.

Vi vil forsvare retten til å stå for et konservativt syn i dette for mange vanskelige spørsmålet. Det er helt uakseptabelt at prester og andre møtes med hets og nedsettende kommentarer. Samtidig er det nær sagt umulig jobb å overbevise alminnelige, langt på vei sekulære, medlemmer om at også det konservative synet er legitimt. Kommentarfelt og sosiale medier er utenfor kirkemøtets kontroll. Den norske kirkes ledelse kan ikke lastes for at rommet for konservative syn på seksualitet og identitet i samfunnet er blitt mindre.

Det er oppgaven til Den norske kirkes ledelse å forsvare vedtaket som fastslår at også det konservative synet er legitimt. Men oppgaven å argumentere for dette synet ligger på den delen av kirken som er overbevist om det. Dersom man opplever at motsatt side faller en i ryggen ved å fronte et alternativt syn, stiller man urealistiske krav til motparten.

Fram til 2016 var nei til likekjønnet ekteskap formelt det eneste syn det var rom å praktisere i kirken. Det er vanskelig for mange at dette så raskt er blitt en minoritetsposisjon. I et samfunn der aksepten for avvikende standpunkter kan synes å ha blitt trangere, er det viktig at kirken går foran og viser at evangeliet er større enn våre meninger. Kristne skal ikke bare respektere sine meningsmotstandere, de skal behandle dem slik Kristus behandler dem: med inkluderende kjærlighet. Det er kirkens ideal.

Men standpunkter skal, i motsetning til legning, både tåle og kunne møtes med kritikk og motstand. Det er ikke å gjøre rommet mindre, men bedre opplyst. Friheten til å ha et syn er ikke en frihet fra å måtte forsvare det.

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
8 dager siden / 2956 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
rundt 1 måned siden / 1859 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
5 dager siden / 1565 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
11 dager siden / 1058 visninger
Hjemlengsel
av
Joanna Bjerga
6 dager siden / 1045 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
16 dager siden / 635 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere