Even Gran

18

Tilsløring og ønsketenkning

Jeg skjønner at det er ubehagelig for kirken å innse at deres egen undersøkelse tyder på at det er flere ikke-troende enn troende i kirken, men tilsløring og ønsketenkning kan umulig være en god vei ut av uføret.

Publisert: 12. jun 2019

Både Ingeborg Dybvig i Kirkerådet (6.6.) og Vårt Lands Håvard Nyhus (3.6.) betviler verdien av å spørre folk om de «tror på Gud». Virkeligheten i folks tro, tvil og håp er så kompleks at det ikke lar seg fange av et enkelt ja/nei-spørsmål, hevdes 
det.

Åpnes for nyanser

Greit poeng, men det er ikke riktig at spørsmålet om gudstro framstilles som et enkelt ja/nei-spørsmål i de fleste undersøkelser. Det åpnes for nyanser. Som oftest tilbys folk flere kategorier av sikkerhet både på ja- og nei-svar, samt at folk kan svare «vet ikke» og gi uttrykk for ulike former for tvil og usikkerhet. Slik er det også i kirkens ferske undersøkelse fra Borg bispedømme, heldigvis.

Ifølge Dybvig bør man ikke være så opptatt av om kirkens medlemmer tror på Gud, siden dette er så komplisert og ullent. Alle, uansett «mengde tro», er velkomne i kirken, skriver hun. Det skal ikke være noe A- og B-lag.

Fint og raust, men stemmer det? Hvordan ville kirken ha reagert hvis en prest eller biskop gikk offentlig ut og proklamerte at «jeg tror ikke på Gud, men det kan være jeg tar feil» – ett av svaralternativene i kirkens undersøkelse? Skal vi ta Dybvig på ordet, burde jo slike prester og biskoper ha blitt heiet fram og bejublet som representanter for tvilen, undringen, rausheten og åpenheten i kirken. Endelig noen som kunne representere alle tvilerne og undrerne der ute!

Ville mistet jobben

Men slik er det jo ikke. Hvis en prest eller biskop hadde gått ut med noe slikt, våger jeg spådommen at vedkommende ville ha mistet jobben ganske raskt, uansett hvor mye det ble åpnet for at «det kan være jeg tar feil». Å svare «vet ikke» hadde nok heller ikke blitt akseptert. Så langt strekker ikke rausheten seg.

En av grunnpilarene i kristendommen er troen. Det kan vel neppe være særlig kontroversielt å slå fast. Vi får anta at kirken er enig, siden de tross alt spør folk om de «tror på Gud». Men svarene bør man tydeligvis være forsiktig med å referere. Det hjelper ikke at Human-Etisk Forbund og andre gjengir tallene riktig. Hvis man er opptatt av dette, har man «misforstått hva tro handler om».

Jeg skjønner at det er ubehagelig for kirken å innse at deres egen undersøkelse tyder på at det er flere ikke-troende enn troende i kirken, men tilsløring og ønsketenkning kan da umulig være en god vei ut av uføret. For det er nettopp det kirken gjør når de på mer eller mindre fordekte måter legger til grunn at de som svarer «vet ikke», gir et ambivalent svar, eller er åpen for at man kan ta feil i sin ikke-tro, «egentlig» hører til blant de troende. Det er respektløst overfor folk som ikke har svart ja på spørsmålet om Gud, å ta valget for dem og legge dem inn i 
folden.

Da vinner troen

Kirkerådets Karianne Hjørnevik Nes framstiller det, i Fri tanke 6. juni, som positivt at 18 prosent av kirkemedlemmene i undersøkelsen «er så sikre som de kan være på at Gud finnes», mot «bare» 14 prosent som er tilsvarende sikre på den andre siden. Og da vinner jo troen med fire prosentpoeng!

Det er en rimelig selektiv tolkning av undersøkelsen, og et tydelig tegn på hvor lite som skal til før kirken erklærer noe som en suksess. Det kan da umulig være en styrke for kirken at 64 prosent av deres medlemmer svarer noe annet enn ja på spørsmålet om Gud finnes. Vi snakker her om et trossamfunn som ifølge visjonen vedtatt på siste kirkemøte «skal tilbe og bekjenne troen på den treenige Gud».

Even Gran

Seniorrådgiver 
Human-Etisk 
Forbund

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere