Arne Danielsen

324

Den ødeleggende sosionomiseringen

– Jeg vil ikke at sønnen min skal lære Koranen eller arabisk, forteller en norsk-russisk IS-kvinne til NRK. Hun hadde tatt med sine tre barn, som alle ble født i Norge, og sluttet seg til IS.

Publisert: 12. jun 2019

De fleste av oss kan ikke så mye om dette, men det er naturlig å tenke at det da må ha vært veldig dumt, for å si det forsiktig, å ta med seg tre barn og bosette seg og slutte seg til verdens mest fanatiske og religiøst bokstavtro bevegelse, der det å resitere koranen – på arabisk – ikke bare er en nødvendighet, men et spørsmål og liv og død.

Men enda dummere er den aldri hvilende liberale opinionen i Norge. 

Norge henter hjem de foreldreløse IS-barna. Det er bra. Og kanskje bestemmer man seg for å hente hjem de andre barna også, men trolig ikke mødrene. 

Da kommer det akk så forutsigbare ramaskriket. Vi kan da ikke skille barn og mødre(!!?) – de viktigste omsorgspersonene for barna! Og helst bør fedrene også få følge med. 

I Norge er 15.000 barn skilt fra sine foreldre og plassert utenfor hjemmet – i fosterhjem eller på institusjon. Denne type adskillelser skjer daglig. Protester er nytteløse. Politiet bistår ofte Barnevernet. Slike saker tas på største alvor.

Unge norske jenter, som vokste opp og levde i krigensårenes traurighet, og som ble forelsket i en ung gutt i tysk uniform, ble straffet hardt. Ved krigens slutt var stigmatiseringen og forakten massiv. De ble snauklippet, og mange ble internert. Det var ingen nåde.

IS-kvinnene er noe av det mest nedrige som historien har sett. Som (ofte) andregenerasjon innvandrere er de barn av immigranter som er kommet til Norge og blitt tatt hånd om på en oppsiktsvekkende god måte. De fikk bolig og livsopphold, språkopplæring, gratis helsetjenester og utdanning, massiv økonomisk understøttelse og fulle pensjonsrettigheter – i verdens mest demokratiske og likestilte land, og i det landet med minst forskjeller. Barna deres har fått utdanning og oppfølging, som alle andre norske barn får, med muligheter som få land i verden kan gi sine barn. 

I stedet for å glede seg over og verdsette alt dette, vendte de sitt nye hjemland ryggen – i forakt, og reiste til et helt annet land, det islamske kalifatet. som de lovet troskap. De visste godt hva de gikk til. Bildene av grusomheter på holocaustnivå hadde strømmet ut fra Levanten. Det var så brutalt og så sadistisk at vi, som trodde vi hadde sett det meste etter nazistenes herjinger – riktignok på film, ble lamslått. 

Likevel, på tross av eller på grunn av dette reiste de ned og tilsluttet seg IS. De foraktet det norske samfunnet og våre verdier, og ville heller vie sitt liv til kalifatet, det som erobret, fordrev, torturerte og drepte på det grusomste – i industriell skala. Deres største svik er trolig likevel det å ta med seg barn dit ned, eller å føde barn inn i dette voldsinfernoet. Det viser at de er totalt uansvarlig og uskikket som omsorgspersoner. 

En fortvilet rusmisbruker, som gjør så godt hun kan som mor, og som desperat prøver å få hverdagen til å fungere – om ikke annet sånn noen lunde, blir fratatt barnet. Barnets beste er utgangspunktet for myndighetenes inngripen. IS-kvinnene, som mødre og omsorgspersoner, er så langt fra ‘barnets beste’ som det vel er mulig å komme.

Så langt om rollen som mor. I en nylig VG-artikkel dokumenteres en annen og rystende side ved denne historien: «De europeiske IS-kvinnene sier de bare lagde mat og passet på barna. Men kvinnene, som var deres slaver, forteller en helt annen historie. De torturerte og drepte. Nå lyver de.» 

Dette burde den liberale delen av opinionen ta til seg. Men faktaresistensen er utbredt. De vil bare ikke. Alle skal med. Spesielt de verste svikerne og folk som ikke fortjener noe som helst. 

Når alle IS-kvinenne forteller at de var husmødre og alle mennene forteller at de var ambulansesjåfører, burde det ringe en bjelle, selv hos de mest resistente.

Sosionomiseringen er destruktiv. Den er en alvorlig trussel mot det liberale demokratiet. Den er ødeleggende. Det verste er at de burde vite bedre, eller faktisk også vet bedre. 

Det er mer enn mange av 'tyskertøsene' gjorde. Derfor er det langt lettere å forstå og også ha en viss sympati med de unge jentene, som lot følelsene løpe av med seg i en vanskelig tid, enn å tilgi de liberale godfjottene, som er en alvorlig trussel mot en ansvarlig, anstendig og fornuftig samfunnsutvikling og -orden.

5 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere