Mina Gerhardsen

Generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen
47

Frihet og trygghet

GPS må bli en helsetjeneste i alle kommuner.

Publisert: 11. jun 2019

Skrevet sammen med Anne M. Biering, Avdelingsdirektør for Nasjonale programmer og beredskap, Røde Kors; og Henriette Westhrin, Generalsekretær i Norsk Folkehjelp



GPS-teknologi bør bli tilgjengelig for alle som har demens. Forskning fra SINTEF har dokumentert at GPS gir frihet, selvstendighet og mestringsfølelse. En spørreundersøkelseblant pårørende og personer med demens viser at over 90 prosent mener GPS gjør hverdagen tryggere. GPS truer ikke privatlivet. Det er motsatt. GPS gir en mulighet til bevegelsesfrihet og trygghet, selv om helsen er svekket.

Unødvendig belastning

Vi leser jevnlig om mennesker med demens som har gått seg bort, om store leteaksjoner og bekymrede pårørende. Røde Kors registrerte 127 personer med demens som var savnet i en toårsperiode. Av og til blir personen funnet i god behold, andre ganger er de omkommet og noen blir aldri funnet.

Dette er en stor belastning for både den som er syk og for pårørende, og det er i mange tilfeller en unødvendig belastning fordi GPS-teknologi kunne hindret disse situasjonene. Etter lovendringen i 2013, i loven om bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi, er det klart at bruk av lokaliseringsteknologi for personer med demens ikke er brudd på personvernet.

Amerikanske Alzheimer Association har vist at så mange som seks av ti med alzheimer vil gå seg bort en eller flere ganger i løpet av sykdomsforløpet. Vi ønsker at GPS skal bli tilgjengelig for alle som har demens, og som har bruk for og ønsker det. Det gjelder både de som bor hjemme og på sykehjem. En GPS som er koblet til en døgnbemannet alarmsentral, vil kunne bety mye for livskvaliteten for demenssyke og for deres pårørende.Større mulighet til å være fysisk aktiv bidrar til å opprettholde helse og senker risiko for å omkomme som følge av at man går seg bort.

GPS som helsetjeneste

GPS som helsetjeneste må ikke bety at du bare får ulevert en GPS-sender, uten oppfølgning. De som er involvert må få en utredning, samtaler om hva som er best for dem, opplæring og oppfølging om teknologien, om å lade og om rutiner. GPS passer ikke for alle, men vil kunne gjøre en positiv forskjell for mange. Kommunene må skaffe seg kunnskap og kompetanse, så de får startet med GPS i helsetjenesten.

Det finnes mye kunnskap og mange måter å bruke GPS-teknologi som helsetjeneste i dag, og det er mange gode løsninger. Altfor for få kommuner er i gang med å tilby denne tjenesten. Tallene som er innrapportert til Helsedirektoratet tyder på at bare en prosent av alle med demens har fått innvilget en slik tjeneste. Selv om det koster på kommunes helsebudsjett, kan investeringen spares inn på både frivillighetsresurser og personalressurser, men først og fremst i form av reduserte menneskelige kostnader, for en som er forvirret og ikke finner hjem og de som leter og blir redde.

Et offentlig ansvar

Antallet mennesker som lever med demens vil dobles de nærmeste tiårene. Nå haster det å få på plass tilbud som bidrar til trygghet og frihet for de som har fått diagnosen. Det må være et tydelig offentlig ansvar for innkjøp og drift av GPS-teknologi. Det må også være et offentlig ansvar med tilgjengelige rutiner for å varsle og å ha en velfungerende, døgnåpen alarmsentral.

Teknologien er der. Kunnskapen om verdien av denne teknologien er der. Nå må kommunene sette i gang.


Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere