Spaltist Hildegunn Marie Tønnessen Schuff

Politikk i bevegelse

Europa tegner opp det politiske kartet på nytt. Trenger nye tider ny politikk?

Publisert: 11. jun 2019

Hva gjør vi når tidene blir usikre? Søker mot det velkjente, blir oss selv nok – eller søker støtte og samarbeid?

Politisk psykologi har vist at frykt og engstelse henger sammen med en tendens til å velge konservativt og tradisjonelt. Men det blåser andre politiske vinder nå, selv i en tid med klimakrise og uro over fordeling og migrasjon. I valget til Europa­parlamentet i mai ble de tradisjonelle partiene svekket og mistet flertallet. Europa valgte i stor grad utradisjonelt – men i flere retninger.

Grønn samarbeidsvind

De grønne gikk sterkt fram, ble nest største parti i Tyskland og Finland, og øker gruppen sin i Europaparlamentet fra 52 til 74 representanter. De internasjonalt innstilte liberale – blant de mest EU-positive av alle – ble også styrket.

Dette er en seier for alle som vil møte tidas utfordringer med sterkere internasjonalt samarbeid. For mange er det en logisk sammenheng mellom å skape
inkluderende, mangfoldige samfunn og å samarbeide på tvers av grenser internasjonalt for å ta vare på vår felles klode.

Motstand og høyrepopulisme. På den andre siden gjorde de mest EU-skeptiske det også godt flere steder. Også høyre­populister, som for noen år siden ikke var stuerene, gikk fram – om ikke så mye som fryktet. Likevel kunne parlamentsgruppa «Nasjonenes og Frihetens Europa»
notere seg flere seire: I Italia ble sterkt innvandrings- og EU-kritiske La Lega største parti, og Nasjonal Samling ble størst i Frankrike.

Dette kan tolkes som en fryktbasert isolasjonisme – eller som mistillit til et tungrodd europeisk system som mange opplever som fjernt og ikke i kontakt med deres hverdagslige utfordringer.

Et annet fargespekter

Bevegelsene i internasjonal politikk i dag rokker ved den vante oppfatningen av et todelt politisk landskap, på en skala fra rødt til blått. Nå tegner andre farger og nyanser seg, som skillet mellom grønt og grått, som skole­streikerne peker på: grønn omstilling som førsteprioritet, mot fortsatt fossil­avhengighet. Stø kurs er ofte bra, men ikke hvis kursen peker mot økologisk kollaps.

Akkurat som det meste ikke er svart/hvitt, er heller ikke politikken bare blå eller rød. Økokrisen som står for døra til velferdssamfunnene våre bryr seg ikke om slike skiller. Den stiller grunnleggende spørsmål ved prinsipper som tradisjonelle partier både på høyre- og venstresiden har tatt for gitt, som at vi skal basere oss på ustanselig økonomisk vekst.

Protest og vill vest?

Mange partier og bevegelser som markerer seg nå er mer mot enn for: Brexitpartiet, som ble størst i Storbritannia i EU-valget; de gule vestene; og bompengelistene som markerer seg på meningsmålingene her hjemme.

Protestene peker på viktige utfordringer: økende forskjeller og avmakt. Det paradoksale ved at så mange sliter midt i historisk høy velstand. Samtidig går protestene litt i hytt og vær, og presenterer ikke nødvendigvis så mange faktiske løsninger.

Årsakene til at livet oppleves urettferdig og usikkert for mange stikker dypere enn litt dyrere bensin og bompenger. Det våre nordiske velferdssamfunn har fått til på fordeling har vi gjort med mer grunnleggende verktøy, som skattepolitikk, utdanning og velferdsordninger.

Ny tid, nye løsninger?

Det er mye å lære og ta med seg videre av forrige århundres ideologier, om både solidaritet og frihet. Men jo mer vi trør i gamle ideologiske spor, jo vanskeligere er det kanskje å være åpen for å endre kurs når det trengs? De tradisjonelt store partiene har ikke overbevist når det gjelder å ta tak i de største utfordringene i dette århundret, verken den overhengende miljøkrisen eller usikkerheten mange opplever i arbeidsliv og samfunn i lynrask endring. Kanskje er det derfor mange ikke lenger regner de tradisjonelle partiene som trygge valg.

Nye utfordringer krever at vi tenker nytt. Om dette åpner for kaos eller nye samarbeid, vil tida vise. Men politikken er i bevegelse.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere