Karl Øyvind Jordell

136

Nominasjonskomiteenes lister: Det er anbefalinger som gir mandater, men bak anbefalingene ligger vigselssaken

Mine synspunkter på nominasjonskomiteenes lister er absolutt ikke bygget på at vigselssaken blir den viktigste. Resonnementet er bygget faktiske resultater fra forrige valg. Jeg fornemmer at Hegstads nedtoning av vigselssaken er taktisk begrunnet.

Publisert: 11. jun 2019

Harald Hegstad hevder (Verdidebatt 10.6.) at jeg bygger mitt «… resonnement på et sviktende premiss, nemlig at vigselssaken kommer til å bli den viktige saken også ved årets kirkevalg», når jeg i mitt innlegg hevder at nominasjonskomiteenes lister er blitt lister for Frimodig kirke (Vårt Land 7.6. og på Verdidebatt).

Til dette er å si at mine synspunkter på nominasjonskomiteenes lister absolutt ikke er bygget på at vigselssaken blir den viktigste. Resonnementet er bygget faktiske resultater fra forrige valg, nemlig at de aller fleste som ble valgt fra nominasjonskomiteenes lister, ble anbefalt, da av Levende folkekirke. På dette punkt vill-leder Hegstad når han skriver: «Til forskjell fra de andre listene er ingen av kandidatene på Nominasjonskomiteenes liste forhåndskumulert.» Rent formelt er dette riktig, men i praksis er det helt feil: Anbefaling, nå fra Frimodig kirke, har nokså nøyaktig samme virkning som forhåndskumulering. Jeg må derfor fastholde mitt hovedanliggende: «Man lurer seg selv dersom man er uenig med de Frimodige, men likevel bruker lista.»

Mitt innlegg var en kommentar til et innlegg fra styrelederen i Frimodig kirke, Svein Granerud. Jeg skal medgi at jeg ble forbauset da han så klart betonet ekteskapssaken: Frimodig kirke vil anbefale de kandidater på nominasjonskomiteenes lister som «… fortsatt ønsker å utføre sin tjeneste på basis av klassisk kristentro – også når det spørres om ekteskap». Han kunne unnlatt å ta med siste ledd. Men som det heter i en fremtidig oversettelse av Matt 12.34b: «Det hjertet er fullt av, det skriver fingrene på tastaturet.»

Jeg ble ikke forbauset over et utsagn fra Jo Hedberg fra Bønnelista: Han og hans parti «… ønsker omkamp om vedtaket på Kirkemøtet om å si ja til kirkelig vigsel av likekjønnede». (Sambåndet 26.9.18). Og jeg har merket meg et utsagn fra Kirkemøtets vel mest garvede politiker, Dørum (Venstre er, i likhet med Kirkemøtet, ingen søndagsskole): Han betonet at han stiller til valg bl a for å forsvare vigselsvedtaket.

Hegstad står selvfølgelig fritt til å mene at det er urealistisk «å tenke seg at det i kommende kirkemøteperiode skulle bli noen ‘omkamp’ om vigselssaken …». Men når han baserer dette på at han «… heller ikke så langt [har] sett noen som i fullt alvor ser for seg dette som en viktig sak i kirkevalget», har han altså ikke sett grundig nok. Eller han tar ikke Granerud, Hedberg og Dørum alvorlig.

Jeg fornemmer at Hegstads nedtoning av vigselssaken er taktisk begrunnet. Han vet at dette temaet vil virke mobiliserende på velgerne – til forskjell fra f eks organiseringen av kirkens arbeidsgiveransvar, som noen forleden prøvde å gjøre til en hovedsak. Hvis Hegstad 1) kan få oppmerksomheten bort fra vigselssaken, og 2) få velgerne til å tro at de «... har stor påvirkning på hvem som blir valgt …» fra nominasjonskomiteenes lister, skaper han en alternativ virkelighet som er til gunst for konservative krefter. Men ved det virkelige valget er mye avgjort på forhånd innen nominasjonskomiteenes lister, fordi de Frimodige gjør som de Levende gjorde sist, anbefaler kandidater, som nærmest blir uslåelige. Og til grunn for anbefalingene ligger bl a vigselssaken.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere