Harald Hegstad

31

Kirkevalget 2019 handler ikke om vigselssaken

Karl Øyvind Jordell kommer ofte med interessante betraktninger om utviklingen i kirkedemokratiet. I sitt innlegg på Verdidebatt og i Vårt Land 7. juni bygger han imidlertid sitt resonnement på et sviktende premiss, nemlig at vigselssaken kommer til å bli den viktige saken også ved årets kirkevalg. Det tror jeg er galt.

Publisert: 10. jun 2019

Ved kirkevalget i 2015 var spørsmålet om en liturgi for vigsel av likekjønnede par var det store spørsmålet. Ved dette og tidligere valg er det nok riktig at anbefalinger og stemmegiving for mange var styrt av om kandidatene var tilhengere eller motstandere av en slik vigsel. Det hadde blant annet den konsekvens at kandidater som ikke hadde så sterke synspunkter på denne saken, hadde vanskelig for å nå opp.

Valget i 2015 ga et klart flertall for dem som ønsket en ny vigselsliturgi. Behandlingen av saken i Bispemøtet og Kirkemøtet endte likevel ikke opp med at den ene siden vant og den andre tapte. I stedet gikk biskoper og kirkemøterepresentanter med ulikt syn på saken sammen om en løsning som innebar at det i Den norske skal være to likestilte syn og to likestilte praksiser. Dette var en løsning som fikk et enstemmig Bispemøte og et tre fjerdels flertall i Kirkemøtet bak seg. Det er min klare oppfatning at dette er en løsning som i det store og hele har vært vellykket og bidratt til å skape ro om saken. Slik jeg opplever det, har dette spørsmål ikke lenger den samme definerende rolle i kirkepolitikken som før.

Å tenke seg at det i kommende kirkemøteperiode skulle bli noen «omkamp» om vigselssaken, er derfor høyst urealistisk. Den løsning som ble arbeidet fram i fellesskap, står støtt. Det ville heller ikke være nok å få flertall i Kirkemøtet for en annen løsning: Fordi dette er en liturgisak, må man også ha Bispemøtet med seg.

Jeg har derfor heller ikke så langt sett noen som i fullt alvor ser for seg dette som en viktig sak i kirkevalget. At det skulle bli den saken som igjen bestemmer anbefalinger og stemmegivning, er derfor høyst urealistisk.

Til forskjell fra de andre listene er ingen av kandidatene på Nominasjonskomiteens liste forhåndskumulert. Det betyr at velgerne har stor påvirkning på hvem som blir valgt gjennom å sette kryss ved inntil tre kandidater. Erfaringsmessig er det en rekke faktorer som avgjør hvordan velgerne setter sine kryss. Kandidatene på nominasjonskomiteens liste kan trygt drive valgkamp, og velgerne kan trygt benytte listen uten å frykte at resultatet nærmest er bestemt på forhånd.


Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Visjon Norge som «Guds forrådshus»?
av
Cecilie Erland
13 dager siden / 1823 visninger
Tilbake til humanismen
av
Hans Anton Grønskag
6 måneder siden / 1720 visninger
Å bli forma til eit kristent liv
av
Hallvard Jørgensen
11 dager siden / 1693 visninger
Hvorfor jeg er kristen
av
Geir Tryggve Hellemo
rundt 1 måned siden / 1451 visninger
Lengselen etter det evige hjem
av
Heidi Terese Vangen
4 dager siden / 910 visninger
Rusreformen som gjør vondt verre
av
Constance Thuv
7 dager siden / 862 visninger
Prestekallet kommer innenfra
av
Maryam Trine Skogen
18 dager siden / 843 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere