Vidar Mæland Bakke

34

Kjærligheten skal "gjøres", ikke først og fremst "føles"

Før vi følger Sanna Sarromaas råd om å diskutere endringer i kirkens vigselsliturgi (nok en gang), må kirken kanskje bruke litt tid på å forkynne premissene for Bibelens kjærlighetsbegrep.

Publisert: 8. jun 2019

«Jeg er romantisk, og jeg håper at jeg kommer til å gifte meg igjen, men jeg vil ikke én gang til love noe som jeg vet kan bli umulig å holde. Jeg ønsker meg en vigsel som tar høyde for at følelser nettopp er følelser. Vi kan forsøke å elske, vi kan etterstrebe å være trofaste og vi kan skjerpe oss på å ære, men vi kan ikke love å føle kjærlighet for ett menneske resten av våre liv. For det er jo det med følelser – de kan gå over.» 

Det er samfunnsdebattanten Sanna Sarromaa som skriver dette i VG, 8.6., og oppfordrer samtidig kirken til å endre sin vigselsliturgi. 

Noen ganger er det befriende når ting sies rett ut og avslører med tydelighet hvordan selve kjærlighetsbegrepet har endret sitt innhold i nyere tid. Nå er altså kjærlighet redusert til en følelse. Og følelser går som kjent over. 

Det er mye følelser, engasjement og lidenskap i Bibelen, f.eks i Salomos Høysang. Vi behøver ikke å kaste følelsene ut av ekteskapet. Da kaster vi barnet ut med badevannet. Likevel er det nødvendig å minne om at Bibelens kjærlighetsbegrep først og fremst er et verb, ikke en følelse. Og det er forankret i viljen. I moderne tid er det vanlig å tenke at «søt musikk», altså følelser, må oppstå først. At det MÅ være slik, er ganske kulturelt betinget. Der faktorenes orden noen ganger er annerledes, er ikke nødvendigvis kjærligheten mindre vakker og verdifull over tid. Uansett er det et selvbedrag å kreve at følelser skal være den viktigste bestanddelen i et livsvarig samliv. 

Å elske er nemlig mer enn noe annet et valg. Dette valget tar vi ikke EN gang. Det tar vi hver dag, vi som står i nære relasjoner, f.eks. i ekteskapet. Å velge å elske har aldri vært lett! Noen ganger brytes livslange løfter. Og noen ganger er det gode grunner til det. Det er sjelden et enkelt valg det heller. Jeg vil nødig snakke lettvint om dette, og Sarromaa har sterke og gode poenger i det hun skriver om skammen og vanskelighetene de kan oppleve som gjennomgår en skilsmisse. 

Men før vi følger Sanna Sarromaas råd om å diskutere endringer i kirkens vigselsliturgi (nok en gang), må kirken kanskje bruke litt tid på å forkynne premissene for Bibelens kjærlighetsbegrep. I hvert fall hvis det er viktig for paret å avgi sine løfter i kirken. Et sted å begynne er da å fastslå at kjærlighet ikke først og fremst skal «føles», kjærlighet skal «gjøres». 

Jeg håper vi som kirke kan være tydelig og åpen i den offentlige samtalen om dette temaet uten å gjøre smerten og skammen tyngre å bære for dem som opplever samlivsbrudd.



2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Bryllup med bismak
av
Trond Langen
rundt 1 måned siden / 2238 visninger
Kjønnsideologi på avveie
av
Marit Johanne Bruset
16 dager siden / 1966 visninger
Den verkeleg raude fare
av
Emil André Erstad
23 dager siden / 1926 visninger
Spooky sjamanisme?
av
Vårt Land
28 dager siden / 1781 visninger
Kunnskapsløst om «koranskoler»
av
Usman Rana
16 dager siden / 1555 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
rundt 1 måned siden / 1520 visninger
En fallende stjerne?
av
Vårt Land
16 dager siden / 1244 visninger
Kallmyrs tabbe
av
Vårt Land
19 dager siden / 1171 visninger
Forledet av Frp
av
Vårt Land
23 dager siden / 1103 visninger
Gal vurdering av Arendalsuka
av
Guri Hjeltnes
21 dager siden / 1060 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere