Tor Dag Kjosavik

9

Greta Thunberg og streikende skoleelever

Jeg må tilstå at jeg har problemer med å respektere Greta Thunberg og alle de elevene som hun har fått til å streike istedenfor å gå på skolen. Når noen til og med foreslår henne som kandidat til Nobels fredspris, da melder jeg pass. Min skepsis til henne og hennes tilhengere skyldes ikke at jeg tar lett på klimakrisen, men at den bevegelsen hun har startet ser ut til å være mer opptatt av hva politikerne skal gjøre enn hva de selv bør gjøre for å redde kloden. Det mest konkrete er at de foreslår at Norge ikke åpner nye oljefelt. Det er altfor enkelt å fortelle andre hva de skal gjøre enn å gjøre noe selv når vi utfordres av en verden i miljøkrise. Er de selv villige til å minske sitt personlige forbruk? Hva bør så være det første miljøbevisste skoleelever tar fatt på? Jeg har listet opp noen punkter.

Publisert: 10. jun 2019
  • 1. Færre utenlandsreiser.

    Elever som er opptatt av klimakrisen, kan starte med å si til foreldrene at de ikke vil være med på utenlandsferie lenger. Det ville spare adskillige flyreiser. De kan feriere i Norge og eventuelt ta seg fram til feriemålet med to eller buss.

  • 2. Mindre kjøp av nye klær.

    Det er nylig blitt lagt fram tall som viser hvor mye bruk- og kastkulturen forurenser. Det kjøpes og kastes altfor mye klær. Mange klesplagg kastes, ikke fordi de er utslitt, men fordi det er kommet ny mote, eller fordi det rett og slett er gøy å shoppe.

  • 3. Færre hotdogs og burgere og mer grønnsaker.

    Mange av de samme ungdommene som synes det er viktig å samle seg for å gjøre politikerne oppmerksomme på den alvorlige klimakrisen, holder liv i dem som serverer junk food. Et viktig tiltak for å redusere klimagasser vil være å spise færre hotdogs og hamburgere og mer fisk og grønnsaker. Er de streikende ungdommene villige til å legge om kostholdet sitt?

  • 4. La være å kaste plast og annet søppel i og utenfor skolegården.

    Det er selvsagt flott at mange unge er med på aksjoner og plukke plast i fjæresteinene, men hvem er det som fyller skolens nærmeste omgivelser og parkeringsplassene utenfor kjøpesentrene med plast og annet avfall? Hvis de unge blir seg bevisst dette problemer, kan de også bli seg bevisst at de kan påvirke både foreldre og andre voksne til aldri å kaste en eneste bit med søppel i naturen.

  • 5. Påvirke foreldrene til å være tilfreds med det de tjener.

    Dette er nok det vanskeligste og blir lett det mest omstridte punktet. Mange voksne er foran hvert lønnsoppgjør opptatt av at kjøpekraften vår må økes. Men økt kjøpekraft fører til økt forbruk. Og økt forbruk fører selvsagt til økt forurensing. Streikevåpenet er dessuten blitt et redskap først og fremst for høylønnede. For de bedriftene som sliter fører det til nedstenging eller flytting av arbeidsplasser til utlandet. Resultatet av lønnspress og streiker blir egentlig at forskjellen mellom høytlønnede og lavtlønnede øker. Dessuten øker også forskjellene mellom nord og sør. Kunne ikke heller ungdommene engasjere seg i en debatt om dette i skoletimene og slutte med det jeg heller vil kalle skulking?

    Når disse sakene kommer på ungdommenes agenda, vil jeg begynne å respektere dem.

7 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere