Verdidebatt

Ungdom i kriser må tas på alvor!

Kjære utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide og utviklingsminister Dag Inge Ulstein,I naturkatastrofer og konflikter rammes ungdom hardt - likevel blir de ofte nedprioritert.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Vi ungdommer har ikke de samme behovene som dere voksne. I humanitære kriser er det egne programmer for å ivareta barn og voksne, mens få er rettet mot ungdom og deres behov. Selv i Norges strategi for humanitær politikk, prioriteres ikke ungdom som en egen gruppe. Dermed faller ungdom lett mellom to stoler - eller blir glemt. Rettighetene brytes, muligheter innskrenkes og fremtidsmuligheter blir borte.

I sårbare områder utgjør ungdom den største andelen av befolkningen, i noen land så mye som 80 prosent. Manglende oppmerksomhet på egne utfordringer og behov hos ungdom i humanitære kriser har enorme konsekvenser. Ungdom mister år med skolegang og opplæring, og mange jenter har ikke tilgang til programmer for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, som kun rettes mot voksne. Ungdom i humanitære kriser utsettes i større grad for vold, misbruk og forsømmelse. Videre finnes det nesten ikke egen statistikk for ungdom i krisesituasjoner. Dette gjør det enda vanskeligere å vite hvilke behov ungdom som lever i krise og konflikt har.

Resultatet er at de forblir en sårbar gruppe og blir stående uten viktig og relevant kunnskap i overgangen til voksenlivet.

Sjefen for UNHCR's flyktningleir Bidi Bidi nord i Uganda, Acacio Jafar Juliao, uttrykker bekymring for at vi ikke møter våre forpliktelser overfor dagens ungdommer. : «Ungdom har siden starten på krisen og frem til i dag, ikke fått den oppmerksomheten de fortjener. Deres behov er mer spesifikke enn andres», sier han. Han begrunner dette at det er mangel på finansiering og politisk fokus.

Ungdom som får dekket sine behov, har et stort potensiale for samfunnene de lever i. Med de rette verktøyene kan ungdom forberede seg på, hindre og komme seg ut av humanitære kriser. For eksempel var ungdom i Nepal selv med på å sette opp leire for internt fordrevne etter jordskjelvet i 2015, mens ungdom i Sierra Leone motiverte og informerte lokalbefolkningen om hvordan man skulle beskytte seg effektivt under Ebola-utbruddet.

Vi i URO har den siste tiden jobbet målrettet for å løfte og sikre unges rettigheter i kriser. Denne våren har vi holdt over 50 timer med foredrag og workshops på ungdomsskoler og videregående skoler over hele landet, og vi har samlet inn nesten 1000 underskrifter fra ungdom som ønsker at Norge skal slutte seg til Youth Compact. Dette engasjementet håper vi nå at Regjeringen vil svare på.

Så kjære Søreide og Ulstein,

På ECOSOC HAS i slutten av juni samles politisk ledelse fra hele verden for å diskutere prioriteringer i den globale humanitære innsatsen. Her har Norge en gylden mulighet til å endelig forplikte seg til kriteriene Youth Compact setter: øremerkede tilskudd til ungdom, ungdomsspesifikke prosjekter, kapasitetsbygging av ungdom og sikring av ungdomsdeltakelse på alle nivåer. Det er enkle, men viktige, grep som sikrer tydelighet, prioriteringer og oppmerksomhet i en viktig sak i tillegg til kapasitetsbygging av ungdom og sikring av ungdomsdeltakelse på alle nivåer. Ikke minst, vil Youth Compact bidra til innsamling av disaggregert data på kjønn og alder, som vil være avgjørende for å forstå hva som skal til for å løfte ungdom i sårbare områder.

Det er vi ungdommer som skal føre verden videre, og da skulle det bare mangle at vi blir sett, hørt og satset på – også i kriser.

Julie Vik-Mo, 16 år.

Agnes Nordvik, 16 år.

Vi er begge juniorrådgivere i URO, Ungdommens Rettighetsorgan, ungdomsorganisasjonen til Plan International Norge.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt