Sissel Aarak

Programsjef for SOS-barnebyer
6

Familien er barnas viktigste sikkerhetsnett

Minst 10 millioner barn er ofre for en kynisk industri som utnytter dem som sexslaver, barnesoldater og arbeidskraft.

Publisert: 7. jun 2019

Vi kaller dette vår tids moderne slaveri. Hele 40 millioner mennesker er ofre for denne industrien. En fjerdedel er barn. Dette er en viktig påminnelse på FNs verdensdag mot barnearbeid. Derfor er vi glade for at Norge løfter fanen for disse menneskene i verdenssammenheng med et bistandsprogram som skal motarbeide denne industrien. SOS-barnebyer er tilstede i de lokalsamfunn hvor moderne slaveri finner sted og vi erfarer at dette er samfunn som er preget av svake eller ikke eksisterende beskyttelsesmekanismer.

I alle samfunn er familien den viktigste beskyttelsesmekanismen for barn. Når familier bryter sammen øker risikoen for at barn blir utnyttet til tvangsarbeid, tvangsekteskap og seksuelle overgrep. SOS-barnebyer mener derfor at bistandsprogrammet må ha en helhetlig tilnærming, og i størst mulig grad innrettes mot å forebygge at barn blir utnyttet i moderne slaveri og vi har tre forslag.


1. Vi må jobbe målrettet med familier i høy risiko 

Barn blir sårbare når familien har høy risiko for å bryte sammen. Foreldres død er et eksempel på en slik risiko. En av få studier som er gjort på dette er fra Malawi på oppdrag fra Kirkens Nødhjelp. Denne rapporten fra to områder i landet viser at sannsynligheten for at barn blir utnyttet er svært avhengig av hvem de lever sammen med. 7,5 % av barn som ble offer for moderne slaveri bodde med begge foreldrene de de ble traffickert, mens over halvparten av barna i denne studien bodde med familier ledet av besteforeldre eller eldre søsken. Dette viser at hvordan et barn bor er av avgjørende betydning.

SOS-barnebyer har erfart at å jobbe med å styrke familier slik at de holder sammen, er viktig for beskyttelse av barn, og virker svært preventivt.  Mange foreldre kjenner ikke til barns rettigheter og vet ikke hvordan de skal ta vare på egne barn. I noen familier er det nettopp foreldrene som utsetter barn for det moderne slaveri, ved å gifte dem bort mens de ennå er barn eller tvinge dem til å jobbe eller krige under forferdelige forhold, gjerne langt fra hjemmet. SOS-barnebyer gir nødvendig rettighetsopplæring og foreldreferdigheter til de viktigste omsorgspersonene et barn. Sammen med foreldrene og barna legger vi en plan for barnas utdanningsløp, identifiserer hvor familien kan oppsøke helsetjenester, gir opplæring i hvordan arbeidsløse foreldre kan få en jobb, og dermed hvordan familiene på sikt kan klare seg på egen hånd og barna kan ha trygge oppvekstsvilkår.


2. Hvert enkelt land må innføre lover og regler som forebygger at barn blir utsatt for slaveri 

De aller fleste foreldre er villige til å strekke seg langt for å ta vare på barna, på tross av egne helse- og fattigdomsproblemer. Med vårt bidrag ser vi at foreldrene blir robuste mot å la barna jobbe for å styrke familiens inntekt, overlate barna til kyniske menneskehandlere, barne-prostitusjon og barneekteskap. Vår erfaring er utvilsomt at styrking av familier også forebygger «barnehjemslaveri». Dette er institusjoner som lokker foreldre med en bedre fremtid for barna, eller institusjonaliserer eksempelvis funksjonshemmede barn fordi foreldre opplever dette som eneste alternativ.

I kombinasjon med programmer på bakken må man også få politikere, og innflytelsesrike personer, til å bekjempe moderne slaveri på et strukturelt nivå. Det vil si gjennom lovgivning og regelverk. Manglende barnevernsturkturer, holdninger og Det er også et stort behov for å styrke myndigheters prioritering av alternativ omsorg for barn. Dermed trenger vi en bred innsats og et godt samarbeid mellom myndigheter, organisasjoner og lokalbefolkning. SOS-barnebyer kan bidra med vår 70 års lange erfaring på dette feltet, men det kreves stor politisk vilje for å få til en endring. Barneperspektivet bør alltid være høyt på agendaen i dialoger utviklingsminister Dag-Inge Ulstein og andre i regjeringen har med andre lands myndigheter.


3. Registrere barn når de blir født

Det siste tiltaket er å sørge for at det finnes god og beskyttende data om det enkelte barn. Uregistrerte barn er lettere å kidnappe uten at de blir etterlyst. Uten fødselsattest er det vanskelig å dokumentere barns alder, noe bakmenn for sex-trafficking utnytter. Innsamling av data av et lands innbyggere starter allerede med å registrere hvert nyfødt barn med et fødselsnummer. Dette er et viktig førstevern mot overgrep. Organiserte menneskehandlere vet å utnytte barns sårbarhet.  Et bistandsprogram mot moderne slaveri bør derfor bidra til at antall uregistrerte fødsler reduseres fra dagens nivå, hvor man i dag estimerer at hvert fjerde barn ikke blir offentlig registrert. 


Vi forventer at disse forslagene blir prioritert i bistandsprogrammet da de til sammen kan bidra til å forebygge at barn blir utsatt for det moderne slaveriet.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
29 dager siden / 1725 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
22 dager siden / 1659 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
22 dager siden / 1505 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
20 dager siden / 1455 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
24 dager siden / 1380 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
rundt 1 måned siden / 1362 visninger
Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
rundt 1 måned siden / 1273 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
10 dager siden / 976 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere