Linn Sæbø Rystad

3

Ikke kul, bare ekte

Rachel Held Evans minner oss om at kirken må beskjeftige seg med eksistensielle ­spørsmål, og ikke samlivsetikk.

Publisert: 6. jun 2019

I løpet av de siste ukene har den amerikanske teologen Rachel Held Evans blitt løftet frem av ­Merete Thomassen her i Vårt Land og i etterkant av dette kom det et innlegg til om kirke og kulhet. Jeg er en av de mange som har slukt Held Evans sine bøker og er svært glad for at hun får oppmerksomhet her i Norge. Hun anbefales på det sterkeste.

Vrang lesning

Jeg opplever også at Thomassens presentasjon av henne ble lest på en svært vrang måte i innlegget fra Finn Folke Torp om kirke og kulhet.

Held Evans er ikke opptatt av at kirken skal være kul eller ikke kul, hun er opptatt av at kirken må være kirke. I boken Searching for Sunday, der hun skriver om sin reise fra evangelikal kristendom til ikke-tro til å lande i den angelikanske tradisjonen, beskriver hun en trosreise som jeg tror mange unge som har vokst opp i mer konservative kirkemiljøer kan kjenne igjen. Hun gjør det også på en utrolig fin og respektfull måte ovenfor det kirkelige miljøet hun forlater. Nettopp derfor har denne boken vært brukt som pensum på MF Vitenskapelige Høyskole for Teologi, Religion og Samfunn i trosfortellingsgrupper med teologistudenter.

Viktig og relevant

Rachel Held Evans argumenterer altså ikke for at kirken skal være kul eller kjedelig, men at den skal bry seg om det som er viktig og relevant. I mitt doktorgradsprosjekt har jeg intervjuet barn mellom sju og tolv år om hva de tenker på, føler og reflektere over når de lytter til forkynnelse.

I intervjuene med meg snakker barna om eksistensielle spørsmål og reflekterer over at når de er i kirken snakker de om andre ting enn til vanlig, også seg i mellom. Det er dette Held Evans argumenterer for at kirken må gjøre. Hun argumenterer for å ta kirke, fellesskap og bibellesning (se boken Year of Biblical Womanhood) på alvor. Og for at kirken skal være dynamisk og i bevegelse, og opptatt av det som er viktig. Eksistensielle spørsmål i stedet for samlivsetikk, er et eksempel.

Potter-universet

Hvis kirken skulle­ levd etter kulhets-logikken, burde jo alle menigheter begynt med Potter-påske. Det er jeg rimelig sikker på at ikke hadde virket. Jeg tror ikke Potter-påske drar så mange fordi det er kult. Men fordi de som driver det er genuint opptatt av både Potter-universet, kirken og ungdommene. Og at arrangementet viser at alle de eksistensielle spørsmålene som Potter-universet tar opp, de har kirken jobbet med lenge. Og om ikke kirken har svar, har den i alle fall rom til at spørsmålene kan stilles og diskuteres.

Verken Held Evans eller Thomassen argumenterer for at alle må gjøre det samme eller at det absolutt ikke kan være «kult». Det må bare være ekte og det må være kirke.

Linn Sæbø Rystad

Stipendiat i praktisk teologi

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
24 dager siden / 3566 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
18 dager siden / 2537 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
rundt 1 måned siden / 2483 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
18 dager siden / 1863 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
3 dager siden / 1802 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
15 dager siden / 1703 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
3 dager siden / 1577 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
12 dager siden / 1410 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere