Spaltist Hanne Linn Skogvang

Virkeligheten kolliderer

Klimakrisen er kognitiv dissonans satt i system.

Publisert: 6. jun 2019

I kjølvannet av det svenske nyordet «flygskam» har et spørsmål som «hva skal du i sommer?» fått både en ­politisk og moralsk dimensjon. I Sverige har flyskammen ført til en nedgang i flybillettsalg, mens nedgangen i Norge er moderat.

Personlig tenker jeg å forbli innenfor norske grenser. I stedet for å fly til Bodø, som jeg vanligvis gjør, satser jeg på tog.

En dråpe i havet

Som så mange andre har jeg internalisert flyskam. Jeg har latt være å spise kjøtt i ti år, men det er første gang jeg skriver åpent om at jeg ikke spiser kjøtt. Jeg tror egentlig at ­individuelle handlinger i stor grad er et blindspor i ­debatten om hva vi skal gjøre­ med klimaet.­ For løsningene ligger på struktur­nivå; mine daglige beslutninger er en dråpe­ i havet. Men de kan bidra til å dempe­ ­følelsen av dissonans som oppstår når man både ønsker seg ny bukse og en ny, bærekraftig politikk.

For hva er det egentlig som skjer når vi konfronteres med nyhetsoppslag om at keiserpingviner helt har sluttet å hekke­ på grunn av iskollaps – og samtidig ­leser rapporter som slår fast at klimagass-
utslippene i Norge øker? Hvordan forsone­ seg med at dette skjer side om side, samtidig?

Følelse av hjelpeløshet

«Klimaangst» er et nyord som er i ferd med å etablere seg, og er spesielt utbredt blant yngre. I en BBC-video forklarer en psykolog at frykt for framtiden ikke er noe nytt, men at koblingen til klima er det. I videoen forklarer tre unge mennesker at følelsen av hjelpeløshet, avmakt og frykt for framtiden påvirker hvordan de har det.

Økopsykologi er et annet nytt begrep. Her ser man nærmere på sammenhengen mellom det indre og det ytre, mellom psykologi og økologi. I et intervju i forskningsmagasinet Apollon går en av de intervjuede psykologene så langt som å hevde at psykologifaget er medskyldig i klimakrisen. Hvorfor? Fordi psykologien har studert menneskesinnet som om jordsmonn og oksygen ikke har noe å si, forklarer Per Espen Stoknes, som også er varamedlem på Stortinget for MDG.

Krise, ikke endringer

The Guardian bestemte seg nylig for å skrive «klima­krise» framfor «klimaendringer». Her hjemme har Morgenbladet fulgt etter. Nå heter det krise – «det er en presis beskrivelse av den situasjonen som Norge, og verden, befinner seg i», lyder begrunnelsen. Fra nå av vil de heller bruke ­begreper som klimavitenskapsfornekter og klimasammenbrudd.

Noen vil nok tenke at avisene er ­alarmistiske. Men nyhetene fra det siste­ året er bekymringsverdige. I mai slapp FN/IPBES en rapport som slo fast at ­naturmangfoldet står i fare: 1 million dyre- og plantearter er utrydningstruet­. De 145 forfatterne bak rapporten har sett nærmere på forholdet mellom økosystemer og menneskelig aktivitet. Sammenhengen er tydelig, hevder de. Plast­forurensningen er for eksempel tidoblet siden 1980. Kanskje trenger vi sterkere ord for å forstå alvoret i omfanget av de økologiske «forandringene».

Et mentalitetsskifte

I Apollon-artikkelen peker Ole Jacob Madsen på røykeloven fra 2004. Om lag 400 dager skal til før drastiske tiltak, som røykeloven, slutter å være til stor forargelse. Så vil et mentalitetsskifte finne sted: Det er faktisk deilig å slippe å lufte klærne etter en tur på byen, innser vi. Om man innfører begrensninger på flyreiser, vil vi kanskje verdsette sakte reising, og huske hvor styrete sikkerhetskontroller på flyplasser er, håper han. I historiefaget forstås kriser nettopp som «dyptgripende overgangsperioder i historien der gamle kulturformer går under og nye skapes.» (Store norske leksikon)

Cambridge Dictionary definerer krise som en tid preget av uenighet, forvirring og lidelse. De sammenfallende tendensene «flyskam», at protestene mot bompenger har tiltatt i den grad at det kan velte regjeringen og klimastreikende skoleungdommer, tegner et tilsvarende bilde: forvirring og uenighet. En dissonanstilstand.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
24 dager siden / 3566 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
18 dager siden / 2537 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
rundt 1 måned siden / 2483 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
18 dager siden / 1863 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
3 dager siden / 1802 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
15 dager siden / 1703 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
3 dager siden / 1577 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
12 dager siden / 1410 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere