Ingeborg Dybvig

4

Hvorfor spør vi om folks tro?

Det er neppe forskningsmessig holdbart å forvente at folk oppfatter spørsmål om tro akkurat som før, selv om ordlyden er den samme. Derfor ønsker vi å se svarene i en langt videre kontekst enn hva Norsk Monitor, HEF og Nettavisen makter.

Publisert: 6. jun 2019

Har det noe for seg å ringe­ rundt og spørre om tro, spør Håvard Nyhus i Vårt Land mandag 3. juni. Ja, det har det. Og nei, det har det ikke. For spørsmålet om du tror på Gud er både irrelevant og viktig, og nettopp det viser både utfordringene og mulighetene.

Fascinert av interessen

Når jeg på ulikt vis kommer i kontakt med «folk flest» som ikke tråkker ned kirkens dørstokker, blir jeg fascinert av interessen for kirke, tvil og tro. De fleste «møter» jeg digitalt, gjennom spørsmål på kirkens Facebook-side. Spørsmål om det finnes en aldersgrense for dåp, om hva tro egentlig er, om man kan få være medlem selv om man ikke er døpt og ikke kaller seg kristen.

Både Human-Etisk Forbund (HEF) og Nettavisen er altfor kjappe til å avskrive folks undring over tilværelsen, tvilende tilnærming til og lengsel etter noe mer og større enn oss selv. Og når Norsk Monitor sier at 46 prosent nå ikke tror på Gud, er det en altfor enkel tolkning av et komplisert spørsmål. Det har skjedd en enorm utvikling på det religions-sosiologiske området, og trosbegrepet er noe annet i dag enn for noen få tiår siden. Det er neppe forskningsmessig holdbart å forvente at folk oppfatter spørsmål om tro akkurat som før, selv om ordlyden er den samme. Spørsmålskartet stemmer ikke lenger med terrenget, og svarene er kanskje ikke lenger sammenlignbare. Derfor er det viktig at kirken selv gjør slike undersøkelser på en mer relevant og oppdatert måte.

Ulike valører

Nyhus har rett i at tro er vanskelig å definere. Han mener det blant annet henger sammen med at selve ordet er så lite og begrenset. Det tror jeg ikke han har rett i. Jo, man kan si faith, belief, dependence, reliance og trust på engelsk. Men det er ikke sant at norsk er så fattig i forhold: Vi kan også snakke om tillit, tilhørighet, relasjon og nærhet i tillegg til tro – ord som kan skildre ulike valører og n­yanser i et gudsforhold.

Hvorfor spør også Den norske kirke i sin landsdekkende medlemsundersøkelse som nettopp er utført, om folks tro? Fordi vi ønsker å se svarene i en langt videre kontekst enn hva Norsk Monitor, HEF og Nettavisen makter. Vi spør ikke bare om folk tror eller ikke tror, vi gir flere svaralternativer som rommer langt flere nyanser enn et enten - eller. I tillegg spør vi blant annet om hvor ofte de spurte har hatt kontakt med kirken. Til sammen kan flere spørsmål gi dypere innsikt i folks forhold og forventninger til kirken, Derfor er spørsmålet om tro ikke med i undersøkelsen for å måle folks tro og dele inn i et A- og B-lag. Alle, uansett «mengde tro», er velkomne i kirken.

Forbausende stødig

Den norske kirke er landets største medlemsorganisasjon med 3,7 millioner medlemmer, et tall som har stått forbausende stødig i flere tiår til tross for at journalister liker å snakke om medlemsras. Det er befolkningen i Norge som øker, ikke vårt medlemsantall som synker nevneverdig. At vi blir flere i Norge skyldes i all ­hovedsak innvandring, der en stor andel faktisk er kristne – men ikke lutheranere. De har dermed sitt åndelige hjem i andre fellesskap enn Den norske kirke.

Samtidig peker mange av kirkens tall nedover, ikke minst på dåp. Det vil etter hvert påvirke medlemstallet i langt større grad enn i dag. Et langt mer sammensatt samfunn rundt oss, andre behov, forventninger og krav utfordrer kirken, og det er bra. Vi må tenke nytt og finne flere arenaer­ for kontakt. Da betyr nettopp bedre og dypere kunnskap om hvem våre medlemmer er, mye.

Ønsket om å høre til

De fleste av våre medlemmer i dag går sjelden i kirken. De vet kanskje knapt hvilken menighet de tilhører. Men de melder seg ikke ut. Vi ønsker å nå bedre ut til dem. Derfor vil vi vite mer om deres forventninger til oss, deres behov og ønsker. Hva tenker de om kirken og dens rolle i årene som kommer? Hva kan kirken bety for dem, i deres hverdag? Hvordan kan vi møte ønsket om å høre til og være en del av noe større?

Den norske kirke har rom for tvil, for tro, for undring, anger, sorg og raseri. Den har rom for stillhet og latter, de store spørsmålene og den enkle hverdagen. Det ønsker vi å vise frem til flere.

Ingeborg 
Dybvig

Kommunikasjonsdirektør i Kirkerådet

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
20 dager siden / 3303 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
26 dager siden / 2425 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
14 dager siden / 2362 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
28 dager siden / 2355 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
14 dager siden / 1812 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
11 dager siden / 1641 visninger
Å trene motstandskraften
av
Knut Arild Hareide
27 dager siden / 1494 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
8 dager siden / 1393 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere