Svar til "til høyre for høyre"

Det er ett par ting som taes opp i dette innlegget. For det første så blir populisme (spesielt høyrepopulisme)  og nasjonalisme sett på som negative holdninger. Tror det er viktig at disse ordene blir definert riktig, for jeg tror forfatteren legger andre ting i hva disse to ordene betyr enn det som ordboken definerer de som. Ifølge det "store norske leksikon" er populisme definert som:

"Populisme er betegnelsen på en ideologi, strategi eller kommunikasjonsform som appellerer til «folket», som motsetning til «eliten». Populisme er blitt knyttet til både venstreorienterte og høyreorienterte partier, samt sentrums- og bondepartier."  og videre "Felles for populistpartiene er at de foreslår mekanismer for mer folkelig innflytelse, særlig økt bruk av folkeavstemninger."  https://snl.no/populisme

Her er populisme definert som fokus på folkets vilje i motsetning til "elitens" vilje. Populisme kan ha både venstre-, høyre- og sentrums- meninger .Så populimse er ikke definert som en egen ideologi, men det er ideologien til "folket".Andre steder er populimse ofte forbundet med "sunn fornuft". Hvorfor er dette skremmende for KrF? Er det ikke dette som er grunnleggende for demokratiet? Skal populimen bekjempes, og eventuelt hvordan skal den bekjempes? Det er folkets meninger da man ønsker å bekjempe. Er alle meninger like sunne for storsamfunnet? Nei, absolutt ikke. Men det er viktig at røstene høres.

Det andre ordet som blir fremstilt som et "onde" i denne artikkelen (i alle fall var det hva jeg satt igjen med som leser) er "nasjonalisme", eller "høyrenasjonalistiske krefter". Hvorfor er dette så skremmende for KrF. Er det at man tror vi vil ende opp som Nazi Tyskland? Noe som absolutt må unngås for enhver pris. Men hvis man ser på at "min nasjon" er viktigst for meg og jeg forventer at "din nasjon" er viktigst for deg, akkurat som "min familie" er mitt ansvar og min prioritering og jeg forventer at "din familie" er ditt ansvar og din prioritet. Det betyr IKKE at jeg ikke kan hjelpe deg, men det har litt med forståelsen på hva som er mitt ansvar og hva som er ditt. Dette har INGENTING med rasisme å gjøre, det har med at jeg ønsker å bestemme i mitt eget "hus", og du som kommer på besøk må innordne deg "mine regler og min kultur". Når jeg kommer på besøk til deg, så er det "dine regler og normer" som gjelder. Som vi leser i 1 Timoteus brev 5:8: "men den som ikke har omsorg for SINE EGNE, og særlig for husets folk, han har fornektet troen og er verre enn en vantro.".  Hvorfor blir disse holdningene ofte sett på som rasistiske.

Jeg er kristen, har stemt KrF mange ganger, men de siste årene har jeg havnet mer og mer på høyresiden. Dette har også mye med mitt bibelske verdensbilde. Noe jeg ser som jeg tror er en STOR misforståelse blant mange kristne, er HVEM som har ansvaret på forskjellige områder. For eksempel. Det er en VELDIG viktig verdi i kristendommen at vi skal ta vare  på de i nød. MEN, hvem er dette sagt til? Er det sagt til enkeltindivider eller til styresmakter? Hvem sitt ansvar er det å ta vare på vår "nabo"? Jeg tror, etter det jeg har studert i Bibelen, at dette først og fremst er et ansvar for enkeltindividere, og ikke institusjoner. En annen ting, er at Bibelen er veldig var på å gi "rettigheter" til folk. Bare se på mat som et eksempel. Det er ingen "rettighet" at man skal ha mat hvis man ikke jobber for det. Se 2 Tessalonisker brev 3:10: "Den som ikek vil jobbe skal ikke spise". Det som er viktig ut ifra et bibelsk verdensbilde er at det er den rikes PLIKT (ikke tvang)  å ta var på den fattige, MEN det er ikke den fattiges RETT at den rike skal ta vare på den. Veldig mye av KrF's politikk går på at de svake har "rett" til å bli tatt vare på av storsamfunnet, og da også svake ifra andre land. Husk, jeg er 100% for å ta vare på fattige og svake. Jeg har personlig gitt masse av mine penger og masse av min tid til å møte folk med behov, både i Norge og utenfor Norges grenser., antageligvis en mye høyrer % av penger og tid enn de aller fleste som roper høyt om at vi som samfunn må ta vare på de svake. Men, det er noe JEG velger. Det som jeg tror mange kristne misforstår, er at det var aldri "storsamfunnet" som fikk ansvaret til å ta vare på de svake, det var enkeltindivider.
Og jeg tror at veldig mange av disse holdingene er vanlige i "høyre-populistiske" kretser. Og hvorfor skal disse holdningene demoniseres?

I stedet for å slenge ut meninger - som ikke er begrunnet - men som demoniserer motparten. Hvorfor ikke vær åpen til at motstanderen kan ha noe fornuftig, og kanskje de ikke er "onde". Kanskje de har samme mål, men bare en annen vei til målet.

Hilsen Hans Jakob