Frøydis Indgjerdingen

2

Appell på Skaperverkets dag

I dag markerer en rekke menigheter over hele landet Skaperverkets dag i forbindelse med FN’s miljødag 5. juni. Skaperverkets dag er en utmerket anledning til å kjenne etter og å være takknemlig for naturen rundt oss. Men det er også en dag for ettertanke og inspirasjon til handling. Skaperverket trenger vår oppmerksomhet, vårt engasjement og vår omsorg. Og det haster.

Publisert: 3. jun 2019

Denne appellen ble holdt under markering av Skaperverkets dag i Sagene kirke 2. juni 2019

---

Vi er helt prisgitt naturen, men vi har dessverre en tendens til å glemme nettopp dette. Det siste århundret har på mange måter vært menneskets gullalder teknologisk, men baksiden av medaljen er svært dyster. Overforbruk, utarming av jorda, manglende håndtering av avfall, utslipp av skadelige gasser og så videre har begynt å sette alvorlige spor. Det kan være vanskelig å ta inn over seg situasjonen vi står i. Én million arter - det er jo et så stort tall at det er vanskelig å forholde seg til. Og to grader, det høres da så lite ut? Noen tenker kanskje at det ikke er så farlig. Eller at hvis vi bare lukker øynene en stund til så vil det sikkert gå seg til etter hvert.

Faktum er at gjennomsnittstemperaturen på kloden har vært jevnt økende de senere årene, og det merkes best i polare strøk – der hvor temperaturøkning kanskje også gjør mest skade. Stadig oftere skyller døde hvaler og sjøfugl i land med magene fulle av plast. I Tyskland meldes det om massiv insekstdød. Og FN’s rapport som kom nå i starten av mai slo altså fast at én million arter er utryddingstruet. Vi burde ha panikk og bruke all vår energi på å snu den negative utviklingen, likevel skaper bompenger mer furore.

Det kan virke som en uoverkommelig oppgave å skulle «redde» verden. Det er mye lettere å ødelegge noe enn å reparere det. Men det verste vi kan gjøre er å bare fortsette som før. Tenke at det ikke er så ille, eller at noen andre sikkert ordner opp. Klima- og bærekrafts-spørsmål er noe som angår oss alle. Det handler om etikk, ansvar og rettferdighet. Vi står ikke hver for oss, men sammen om én felles sak. Prisen vi må å betale hvis vi ikke gjør noe blir høyere enn vi kan forestille oss, og regningen kommer fortere enn vi tror.

Det siste året har hele verden blitt kjent med den svenske tenåringen Greta Thunberg. I fjor høst begynte hun å streike fra skolen på fredager. Gretas budskap er enkelt, og samtidig urovekkende: Hvorfor skal vi unge bry oss om fremtiden vår når ikke politikerne gjør det? Skolestreik for klimaet er blitt et verdensomspennende fenomen. Senest nå 24. mai streiket rundt 1,4 millioner ungdommer i 128 forskjellige land for klimaet. Ungdommene kjenner uroen over en usikker fremtid på kroppen bedre enn noen andre, fordi det er nettopp deres fremtid som står i fare.

Tidligere i år kom Kirkemøtet i Den norske med en uttalelse til støtte for de skolestreikende ungdomme. I uttalelsen heter det også at «Klimaendringer (…) dypest sett er (…) et moralsk spørsmål. Det handler om vårt forhold til Skaperen, skaperverket og vår neste. Overforbruk og rovdrift på jordas ressurser er dypt urettferdig; det ødelegger naturen og utarmer livsgrunnlaget for våre med­mennesker. Kampen mot klimaendringer er derfor en kamp for solidaritet og rettferdighet. Dette er en sentral del av kirkas oppdrag.» Jeg er glad for å være en del av en kirke som tar klima og miljø på alvor, og som ser det som en del av sitt oppdrag å ta ansvar og å være en pådriver for å finne løsninger for veien videre.

Det er ikke for sent å handle, og vi kan alle bidra til å redde verden - i hvert fall litt. Det handler om bevissthet, om vaner og om å være villig til å kanskje ofre litt for et større gode. Vi kan alle bidra – og våre bidrag har større betydning enn vi kanskje tror. Hvis vi alle dropper den helgeturen til New York, tar toget når vi skal til Trondheim eller Bergen, tar bussen eller sykler når vi skal forflytte oss i nærmiljøet, hvis vi reduserer forbruket vårt og heller kjøper brukt hvis vi trenger noe, hvis vi reparer tingene våre i stedet for å kjøpe nye ting hele tiden, og hvis vi alle legger inn noen flere kjøttfrie dager i uka – da vil det utgjøre en forskjell.

I disse dager Klimapilegrim over hele landet. Klimapilegrim er et tverrkirkelig initiativ, hvor man kan gi sin stemme for et mer bærekraftig og miljøvennlig samfunn med føttene. Under klimapilegrim går, sykler og padler eller markerer på andre måter folk over hele landet at de vil ha en mer bærekraftig miljøpolitkk. Til høsten summeres alle skrittene som er gått, og overleveres politikerne. For i tillegg til engasjement fra oss som enkeltmennesker, trengs politisk handling. Politikere må tenke mer enn fire år av gangen, og ta klimakrisen, miljøødeleggelser og artsdød på alvor. De må være villige til å tenke på langsiktige og bærekraftige løsninger fremfor å se seg blinde på kortsiktig profitt. Politikere må også legge til rette for at det skal være lettere for folk flest å ta valg som er bærekraftige i hverdagen.

Når vi alle gjør litt, da kan store ting skje. Vi må ikke la oss lure til å tro at det er for sent.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
26 dager siden / 3631 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
20 dager siden / 2560 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
5 dager siden / 1876 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
20 dager siden / 1873 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
17 dager siden / 1718 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
5 dager siden / 1664 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
14 dager siden / 1414 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere