Andrés Villagra

4

Forglemmelsens epoke (del 3)

Publisert: 1. jun 2019


I den forrige delen av artikkelserien «Forglemmelsens epoke», skrev jeg om hvordan autoritære og ekstreme ideologier får økt spredningsfart med hjelp av Internettet. Nå er det verdt å stille det spørsmålet: Er vi i Norge immune mot denne veksten av autoritære og ekstreme ideologier? Norge er rangert som et av verdens mest demokratiske land og vi har ikke opplevd det politiske kaoset som råder i de fleste europeiske land. Men likevel ser vi noen urovekkende utviklingstrekk i den norske politiske arenaen.

 

Vårt lille land

I går besluttet Arendalsukens råd at Hans Jørgen Lysglimt Johansen og hans ytre-høyre parti Alliansen ikke skulle få delta på demokratiets dansegulv. Motivene bak den avgjørelsen er visst åpenbart. Hans Jørgen Lysglimt Johansen har i løpet av sin politiske karriere gjort meget oppsiktsvekkende uttalelser. For eksempel har han uttalt at Høyre «er kuppet og kontrollert av jødiske interesser», at en jødisk lobby har stor innflytelse på norske politikere og at Holocaust er et «propagandagrep». Han har også gitt komplimenter til den nynazistiske Den Nordiske Motstandsbevegelse. I tillegg påstår han at masseinnvandring kommer til å ødelegge Norge og har oppfordret til statskupp i Sverige. Hans mikro-parti Alliansen består også av konspirasjonsteoretikere og antisemitter. 

Alliansen er tydeligvis et relativt lite parti som kommer til å finne det strevsomt å gjøre noen som helst gjennombrudd i det politiske landskapet. Men en rekke bemerkelsesverdige ting har skjedd. Under skolevalget i 2017 stilte Lysglimt Johansen i skoledebatt ved Sam Eyde VGS i Aust-Agder; altså den eneste skoledebatten han deltok i. Der fikk Alliansen 8% av stemmene og ble den fjerde største partiet i Sam Eyde VGS. I Valler VGS i Bærum fikk Alliansen 9,7% av stemmene, til tross for at Lysglimt Johansen ikke var til stede.

Det er stor sannsynlighet for at mesteparten av elevene som stemte på Alliansen bare hadde komiske intensjoner. Men det er også mulig at en brøkdel av Alliansens unge stemmegivere faktisk var enig med Lysglimt Johansens synspunkter. Det er også fullt mulig at det finnes et høyt ukjent antall personer i våre trakter som har synspunkter som er lik Alliansen sitt. Hadde Alliansen hatt tilstrekkelig mer ressurser og medlemmer til å gjøre seg mer markert under valgkampene, tror jeg at de kunne ha fått et høyere antall stemmer. 

 Ekskluderingen av Lysglimt Johansen og Alliansen kan potensielt gå imot hensikten til Arendalsukens råd. Hele denne episoden bidrar til å gi Alliansen uønsket oppmerksomhet. Lysglimt Johansen bruker denne hendelsen til å framstille seg selv som et offer av et autoritært politisk korrekt system. Ekskluderingen av det ytre-høyre kan føre til at flere høyreekstreme blir overbevist om at de blir aktivt motarbeidet av samfunnet og at de eventuelt blir villig til å ta i bruk drastiske midler for å gjøre seg markert.

 

Jeg har for det meste belyst det ytre-høyre i denne artikkelserien, men det ytre-venstre bør også være gjenstand for bekymring. Det ytre-venstre-partiet Rødt har i det siste opplevd en markant vekst, både i meningsmålingene og medlemstall. I den siste meningsmålingen fra Ipsos MMI for Dagbladet får Rødt 5,1%. I 2007 hadde partiet 1 700 medlemmer. Ved utgangen av 2018 hadde medlemstallet steget til 6927 personer. Historien til Rødt er ikke uten skitt. Forgjengeren til Rødt, AKP (m-l) (medlem i Rød Valgallianse), støttet en mengde totalitære regimer på 1970-tallet, deriblant Pol Pots Røde Kambodsja. Pol Pots regime myrdet to millioner mennesker som et ledd i skapelsen av den «sosialistiske utopi». Likevel hyllet AKP Pol Pots Røde Khmer og avfeide påstander om menneskerettighetsbrudd som reaksjonære amerikanske løgn. Det er en stund siden det tok sted og det er tydelig nå at Bjørnar Moxnes har lyst at Rødt skal legge seg på en mer reformistisk og demokratisk linje. 

Men Rødt kastet vekk sjansen på å bli mer moderat ut av vinduet da landsmøtet i år vedtok å ikke stryke vekk ordet «kommunisme» fra prinsipprogrammet deres. Og selv om Rødt står for en «demokratisk sosialisme» og en «demokratisk revolusjon» (dvs. økt makt gjennom akkumulering av mandater på Stortinget), står dette på prinsipprogrammet deres:

«Rødt mener det er mange erfaringer som tilsier at motkreftene ikke vil akseptere en folkelig og demokratisk maktovertakelse, men vil bruke uakseptable midler for å stanse denne. Dette vil gjøre det nødvendig å forsvare folkeviljen

Det er mye man kan legge til i det avsnittet og den siste setningen. Motstand mot denne «maktovertagelsen» kan både skje på den parlamentariske og folkelige sfæren. Å finne det nødvendig å «forsvare folkeviljen» betyr at man er villig til å bruke makt for å sikre fullføringen av det «sosialistiske samfunn». Rødt forblir et ytterkantparti så lenge de står for en radikal og ekstrem endring av samfunnets struktur. 

Det er også urovekkende utviklingstrekk i den norske politiske diskurs. Internettet og sosiale mediers framvekst har tillatt individer å tilegne seg en meget stygg retorikk. Isteden for at folk kunne ha hatt en sivilisert og konstruktiv diskusjon om politiske saker, har man isteden tilgriset det hele til en barnehagekrangel. Bompengedebatten illustrerer dette meget godt, ettersom debatt-temperaturen har vært glovarmt og flere politikere har fått drapstrusler. Slik retorikk er detrimental for samfunnsdebatten og kan underminere vårt demokratiske system. 

Det er stor risiko for at samfunnsdebatten vil bli tilspisset framover og at ytterfløyene i politikken kan få økt oppslutning i løpet av de neste ti årene. Det er potensiale for at ekstremistiske ideologier kommer til å få appell for et økende antall individer her i Norge. Historiens ugjerninger blir satt til side.

 

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere