Lysets hemmelighet

«Her var det mørkt. Her må det ha vært slukket lenge.» Slik lyder en av Storm Ps underfundige refleksjoner i møte med et beksvart værelse.

Men vi har alle erfart at mørket kan komme raskt når lyset blir borte. Til gjengjeld forsvinner det umiddelbart når lyset slipper til.

Lysets kraft

Vi har lært på skolen at lys både er partikler og bølger. Det består på den ene side av fotoner, og er samtidig en form for elektromagnetiske stråler der bestemte bølgelengder utgjør det lyset som er synlig for det menneskelig øye. Og det sprer seg rimeligvis med lysets hastighet. Ikke noe kan bevege seg raskere enn lys, beviste Albert Einstein, og gjorde lyset til en fysisk referanse.

Samtidig vet vi at lys gir liv. Lyset er som luft og vann, noe vi er grunnleggende avhengig av. Lyset styrer våre biologiske rytmer gjennom døgnet og gjennom årstidene. Lys gir energi og stimulerer humøret. Ja, det brukes endatil som behandling av depresjon. For de fleste av oss er lys likevel noe uforklarlig, et naturens mysterium. Vi vet mye om det, men forstår lite.

Snart snur sola igjen

Vi er nå på den lyseste tiden av året. Årstidsvariasjonen er et fascinerende fenomen her i landet. Mens det midtvinters knapt er skikkelig dagslys i det hele tatt, byr sommerhalvåret på lyse netter – noen steder endatil midnattssol. Det bidrar til at vi på sett og vis lever to ulike liv; et innendørs vinterliv og et utendørs sommerliv.

Jeg medgir gjerne at jeg tilhører dem som følger dagslysutviklingen nøye gjennom året. Jeg feirer at «sola snur», som vi uttrykker det, ved vintersolverv, og jeg gleder meg over hvert minutt dagene forlenges fram til midtsommer. Derfor er det et paradoksalt vemod over sankthansfeiringen, Erkjennelsen av at det snart er nettene som forlenges døgn for døgn, er tung, men oppveies selvsagt av håpet om nok en gang «vetren å sjå for våren å røma» – selv om det er langt fram. Og for min egen del ville det nesten vært umulig å komme gjennom den mørkeste tiden uten alle adventslys og julelys som hjemme hos meg etter hvert får betegnelsen vinterlys og beholdes til langt ut mot påske.

Lys og mørke

Har du tenkt på hva som gjør lignelser tidløse? Det handler først og fremst om å unngå gjenstander og aktiviteter som kommer og forsvinner i løpet av en generasjon eller mindre, slik det meste omkring oss gjør. Det som da gjenstår, er stort sett naturfenomener, inkludert menneskelivets uforanderlige egenskaper. Bibelens fortellinger er glimrende eksempler.

Det er ikke uten grunn at lys og mørke er blant de mest brukte – og mest slitesterke – metaforer i skrift og tale. Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket, står det i første Mosebok. Lyset er det gode. Mørket er det onde. Lyset er liv. Mørket er død. Lys og mørke representerer ytterpunktene i tilværelsen selv om det meste i livet ligger et sted mellom. Faktisk kan hverdagene være ganske så grå både i farge og innhold. Men referansepunktene er der, og vi manøvrerer livene våre i spennet mellom lys og mørke.

Lysets kilde

Lyset er et enestående bilde på alt vi søker og trenger. Vi trekkes mot lyset, som insekter i sommernatten. Og vi vet hvor lyset finnes.Johannes «skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham. Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset. Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden». Også dette lyset vet vi mye om, men forstår lite.

Når dagene snart gradvis blir kortere, blir de lyse kveldene desto mer dyrbare. Men det indre og viktigste lyset følger heldigvis ikke årstidene. Gode, gamle Grundtvig forklarer oss hvorfor: Kjærlighet er lysets kilde!