Carl Christian G Andersen

40

Kampen mellom vindmølle-entusiaster

Den tiltakende motsetningen som har oppstått mellom dem som ønsker en «grønn» vindkraftproduksjon på land for å redde klimaet, og dem som kjemper for vern av «urørt» natur og bevaring av artsmangfoldet, er en motsetning som etter min oppfatning en fiktiv og fullstendig paradoksal.

Publisert: 31. mai 2019

Kampen for og imot videre utbygging av vindkraft på fastlandet i Norge ser bare ut til å øke for hver dag som går.

Jo Røed Skårderud har i Klassekampen, 29.mai, skrevet en artikkel, VINDKRAFT TATT AV VINDEN. Her tar han opp motsetningen mellom vindkraft entusiastene og naturvern forkjemperne.

Skårderuds behandling og analyse av temaet er spennende lesning.

Jeg har kun en lengre tilleggs-kommentarer til temaet.

Personlig er jeg ikke i tvil om at satsingen på vindkraft i Norge først og fremst bør skje til havs for å hindre flere alvorlige og irreversible ødeleggelser av økosystemer på land.

Den tiltakende motsetningen som har oppstått mellom dem som ønsker en  «grønn» vindkraftproduksjon på land for å redde klimaet, og dem som kjemper for vern av «urørt» natur og bevaring av artsmangfoldet, er en motsetning som etter min oppfatning en fiktiv og fullstendig paradoksal.

Den tyske sosiolog og økonom Wolfgang Streeck har i sin siste bok “How will capitalism end?(2016) kommet med en kritisk analyse av neo-liberalismens post-kapitalistiske utvikling fra og med slutten av 70-80-årene og frem til dagens globalisme og ufattelige krisemaksimeringer. Wolfgang Streeck nevner tre hovedtendenser som føyer seg sammen:

Kutt i kapitalens vekstrate løper parallelt sammen med økt offentlig-, og ikke minst, privat gjeld, samtidig som skillet mellom de få, som stadig får økt sin rikdom, skjer på bekostning av flertallet, som faller ned i økt fattigdom og gjeld.

Finansieringen av lån og privat gjeld har økt til svimlende høyder de siste 30 årene og kan umulig fortsette videre i lengden. 

Det er i følge Streeck en direkte sammenheng mellom økningen av lån og gjeld, og klima- og miljøkrisen. 

Den stadig økende låne-finansieringen, er kapitalismens måte å forbruke fremtidige ressurser på nå, i samtiden. Som låntakere bruker privatpersoner og staten (med offentlig gjeld) penger som det ennå ikke finnes noen reell dekning for. Dess mer den  private og offentlig gjelden øker, jo mer forbruker samfunnet av fremtidige generasjoners ressurser, klima og miljø.

Wolfgang Streeck viser altså at den stadig økende gjelds-raten i verdens globale økonomi, dekker over kapitalismens manglende produktivitet og synkende profittrate ved å ta av en fremtidig produktivitet som ennå ikke er reell.

Konsekvensene er horrible. Klima, natur og artsmangfold er de store taperne sammen med fremtidens kommende generasjoner.

Klimaforkjemperne bør derfor stå sammen med naturvernerne i en felles sak for vern av naturens økologi og sterkt truede artsmangfold.



Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
9 dager siden / 2965 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
rundt 1 måned siden / 1705 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
6 dager siden / 1576 visninger
Hjemlengsel
av
Joanna Bjerga
6 dager siden / 1110 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
12 dager siden / 1061 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
17 dager siden / 642 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere