Eyvind Skeie

67

Barnets medvirkning i trosperspektivet

Publisert: 27. mai 2019

I de siste tiårene har et nytt syn på barnet sakte vunnet frem på mange fagområder, psykologisk, pedagogisk, sosiologisk, politisk og teologisk. Det er mange grunner til denne utviklingen, som i sin konsekvens handler om barnets integritet og egenverdi som menneske. På det pedagogiske feltet har man gitt uttrykk for denne nye forståelsen med disse ordene: children are humans beeings, not human becomings. Vi kan oversette innholdet i dette slik: Barn er fullverdige mennesker, ikke underveis til å bli fullverdige mennesker.

Et slikt syn på barnet har fått prege internasjonale og nasjonale rettighetserklæringer og lovtekster knyttet til barn og barndom. Barn er blitt egne rettssubjekter. Det er forbudt å bruke fysisk avstraffelse i oppdragelsen. Barn har rett til å bli hørt i saker som angår dem, i forhold til egen modenhet. I pedagogikken kaller vi dette for barnets medvirkning. Det er nå et anerkjent prinsipp som gjelder i barnehage og skole. I praksis endrer barnets medvirkning betingelsene for samvær mellom voksne og barn, ikke minst i pedagogiske institusjoner. I respekt for barnets integritet må den voksne lytte og forhandle, fremfor å komme med krav og kontroll. Dette betyr selvsagt ikke at man underkjenner den voksnes modenhet og ansvar. Det voksensamfunnet oppfordres til å gjøre, er å åpne seg for barnet og akseptere barnets integritet, dets følelser, opplevelser og stemme.

Fortellingen om Jesu møte med barna er forbilledlig i så måte. Med sine ord gir han dem en helt ny og annerledes status på samtidens religiøse og sosiale stige. Ved å velsigne dem, etablerer han en direkte forbindelse mellom seg selv og barna. Han ser bort fra religiøse konvensjoner og knytter barna direkte til Guds rike på en overraskende og provoserende måte.

Som menighet og kirke trenger vi å arbeide mye med dette. I tradisjon fra frigjøringsteologien har det oppstått en særegen barneteologi, som er opptatt av barns erfaringer, trosuttrykk og religiøse dannelse. Vi kan gjerne bruke begrepet barnets medvirkning som overskrift også over denne. Hva betyr barnets medvirkning for barnets gudstjenestedeltakelse, for trosopplæringen, i familielivet og ellers? Mye gledelig har skjedd de senere årene, også i kirken. Men det er enda dører som trenger å bli åpnet og mange rom av tro, erkjennelse og praksis å gå inn i, for barnet selv og alle oss andre.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Bryllup med bismak
av
Trond Langen
rundt 1 måned siden / 2402 visninger
Kjønnsideologi på avveie
av
Marit Johanne Bruset
16 dager siden / 1947 visninger
Den verkeleg raude fare
av
Emil André Erstad
22 dager siden / 1921 visninger
Spooky sjamanisme?
av
Vårt Land
27 dager siden / 1776 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
rundt 1 måned siden / 1583 visninger
Kunnskapsløst om «koranskoler»
av
Usman Rana
16 dager siden / 1551 visninger
En fallende stjerne?
av
Vårt Land
15 dager siden / 1235 visninger
Kallmyrs tabbe
av
Vårt Land
18 dager siden / 1169 visninger
Forledet av Frp
av
Vårt Land
22 dager siden / 1101 visninger
Gal vurdering av Arendalsuka
av
Guri Hjeltnes
20 dager siden / 1052 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere