Øystein Blymke

Tidligere ekspedisjonssjef i Justis- og beredskapsdepartementet
29

Oppfyll dine forpliktelser, og krev din rett - Og om betingelsesløs nestekjærlighet

I kristen rettferdighetstenkning er nestekjærligheten og omsorgen for de svakeste blant oss, høyt verdsatt. De etiske og politiske sider ved en slik kristen rettferdighetstenkning kan leses ut av de mange nestekjærlighets- og barmhjertighetsberetninger i NT, blant annet indirekte gjennom utsagnet om at "..for de siste skal bli de første, og de første de siste".

Publisert: 26. mai 2019

Det lyder som et godt forståelig kristent rettferdighetsideal som litt omskrevet kan overføres, til ideologisk- politisk rettferdighetstenkning. Ikke minst til KrF sin politiske tenkning, og som sikkert mange av deres velgere vil si: til god sosialdemokratisk tenkning. Blander man kristen rettferdighetstenkning for mye inn i politikken, omsatt til plikt, ansvar og rett i sosialpolitikken, blir saken straks litt mer komplisert, og jordnær – bokstavelig talt.

Hva er så egentlig en rettferdig sosialpolitikk? Hva skal eller kan samfunnet kreve av en borger eller et medmenneske, før samfunnet må kunne forvente en form for motytelse? Og hvem skal så avgjøre når rettferdigheten har skjedd fyllest? Slike rettferdighetsspørsmål preger politikken i dag, slik den gjorde for snart 2000 år siden, da NT ble skrevet.

Kristen nestekjærlighet kan både være betingelsesløs, og ikke. Den tolkes av noen å være betingelsesløs, mens den av andre å måtte kreve noe av deg, før den gis - betingelsesløst. Og på samme måte som kristendommen kjemper om menneskets sjel med løfter om å kjærlighet og omsorg, betingelsesløst eller ikke, kjemper også de politiske ideologier og partier om velgerens gunst. Hvem av dem står for det mest rettferdige, og omsorgsfulle? – I et samfunn der alle skal med, men der også alle må gjøre sin plikt, og ta sitt ansvar.

Den demokratiske arbeiderbevegelsen har lenge hatt som del av sin sosialpolitiske tenkning at den som gjør sin samfunnsplikt, skal kunne kreve sin rett. En rett som skal finnes i loven, helst basert på en sosialdemokratisk rettsforståelse - eller rettferdighetstenkning. Med andre ord: "Gjør din plikt, og krev din rett" 

En slik rettferdighetstenkning har i dag ikke bare forankring i arbeiderbevegelsen, men den preger også hele vår moderne velferdstenkning. En tenkning som kort og godt betyr at samfunnet gir en borger eller et medmenneske både et ansvar, en plikt, og en rettighet. Et slikt helhetssyn vitner om å vise individet respekt, og gi det en verdighet, innenfor et egalitært rettferdighetsregime som de fleste norske partier etterstreber, å støtter seg til.

 Når det gjelder partiet Rødt derimot, og kommunismens rettferdighetstenkning siteres ofte Marx som skal ha sagt at mennesket skal yte etter evne, og få etter behov, I et slikt politisk/ideologisk utsagn synes imidlertid forutsetningen om individets ansvar, plikt og egenverdi å ha blitt skjøvet noe i bakgrunnen. Hvem og hvordan skal samfunnet eller staten i praksis kunne vurdere og definere et individs evne og behov uten å kreve en eller annen for motytelse? Og hvem i staten, etter hvilke politiske rettferdighetskriterier, skal bestemme eller avgjøre når et menneske kan sies å ha ytt etter evne, eller fått - i henhold til et "behov" det (selv?) har?

Antakelig er det mange i partiet Rødt som vil kunne gi gode teoretiske svar, på slike spørsmål om rettferdighet- ut fra deres universelle klassebegrep eller på annet teoretisk grunnlag. 

Uten å kjenne spesielt godt til Marx eller til Rødt sitt partiprogram kan man i den sammenheng (en klasseteoretisk tilnærming) kanskje driste seg til å antyde at det må herske sammenfallende politiske oppfatninger om rettferdighet, mellom staten og det individet som skal gi tilkjenne sine evner og behov? Uansett, og med historien som sannhetsvitne, er det vanskelig å tro at kommunismens rettferdighets-dilemma når evne, behov, plikt og ansvar skal håndteres, fremstår som særlig enklere enn hva den kristne rettferdighetstese sier: -om at de siste skal bli de første.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
23 dager siden / 8315 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
24 dager siden / 6270 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
18 dager siden / 3353 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
13 dager siden / 2619 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
21 dager siden / 2147 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
9 dager siden / 1949 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
11 dager siden / 1699 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
7 dager siden / 1693 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
7 dager siden / 1544 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere