Øystein Blymke

Tidligere ekspedisjonssjef i Justis- og beredskapsdepartementet
34

Oppfyll dine forpliktelser, og krev din rett - Og om betingelsesløs nestekjærlighet

I kristen rettferdighetstenkning er nestekjærligheten og omsorgen for de svakeste blant oss, høyt verdsatt. De etiske og politiske sider ved en slik kristen rettferdighetstenkning kan leses ut av de mange nestekjærlighets- og barmhjertighetsberetninger i NT, blant annet indirekte gjennom utsagnet om at "..for de siste skal bli de første, og de første de siste".

Publisert: 26. mai 2019

Det lyder som et godt forståelig kristent rettferdighetsideal som litt omskrevet kan overføres, til ideologisk- politisk rettferdighetstenkning. Ikke minst til KrF sin politiske tenkning, og som sikkert mange av deres velgere vil si: til god sosialdemokratisk tenkning. Blander man kristen rettferdighetstenkning for mye inn i politikken, omsatt til plikt, ansvar og rett i sosialpolitikken, blir saken straks litt mer komplisert, og jordnær – bokstavelig talt.

Hva er så egentlig en rettferdig sosialpolitikk? Hva skal eller kan samfunnet kreve av en borger eller et medmenneske, før samfunnet må kunne forvente en form for motytelse? Og hvem skal så avgjøre når rettferdigheten har skjedd fyllest? Slike rettferdighetsspørsmål preger politikken i dag, slik den gjorde for snart 2000 år siden, da NT ble skrevet.

Kristen nestekjærlighet kan både være betingelsesløs, og ikke. Den tolkes av noen å være betingelsesløs, mens den av andre å måtte kreve noe av deg, før den gis - betingelsesløst. Og på samme måte som kristendommen kjemper om menneskets sjel med løfter om å kjærlighet og omsorg, betingelsesløst eller ikke, kjemper også de politiske ideologier og partier om velgerens gunst. Hvem av dem står for det mest rettferdige, og omsorgsfulle? – I et samfunn der alle skal med, men der også alle må gjøre sin plikt, og ta sitt ansvar.

Den demokratiske arbeiderbevegelsen har lenge hatt som del av sin sosialpolitiske tenkning at den som gjør sin samfunnsplikt, skal kunne kreve sin rett. En rett som skal finnes i loven, helst basert på en sosialdemokratisk rettsforståelse - eller rettferdighetstenkning. Med andre ord: "Gjør din plikt, og krev din rett" 

En slik rettferdighetstenkning har i dag ikke bare forankring i arbeiderbevegelsen, men den preger også hele vår moderne velferdstenkning. En tenkning som kort og godt betyr at samfunnet gir en borger eller et medmenneske både et ansvar, en plikt, og en rettighet. Et slikt helhetssyn vitner om å vise individet respekt, og gi det en verdighet, innenfor et egalitært rettferdighetsregime som de fleste norske partier etterstreber, å støtter seg til.

 Når det gjelder partiet Rødt derimot, og kommunismens rettferdighetstenkning siteres ofte Marx som skal ha sagt at mennesket skal yte etter evne, og få etter behov, I et slikt politisk/ideologisk utsagn synes imidlertid forutsetningen om individets ansvar, plikt og egenverdi å ha blitt skjøvet noe i bakgrunnen. Hvem og hvordan skal samfunnet eller staten i praksis kunne vurdere og definere et individs evne og behov uten å kreve en eller annen for motytelse? Og hvem i staten, etter hvilke politiske rettferdighetskriterier, skal bestemme eller avgjøre når et menneske kan sies å ha ytt etter evne, eller fått - i henhold til et "behov" det (selv?) har?

Antakelig er det mange i partiet Rødt som vil kunne gi gode teoretiske svar, på slike spørsmål om rettferdighet- ut fra deres universelle klassebegrep eller på annet teoretisk grunnlag. 

Uten å kjenne spesielt godt til Marx eller til Rødt sitt partiprogram kan man i den sammenheng (en klasseteoretisk tilnærming) kanskje driste seg til å antyde at det må herske sammenfallende politiske oppfatninger om rettferdighet, mellom staten og det individet som skal gi tilkjenne sine evner og behov? Uansett, og med historien som sannhetsvitne, er det vanskelig å tro at kommunismens rettferdighets-dilemma når evne, behov, plikt og ansvar skal håndteres, fremstår som særlig enklere enn hva den kristne rettferdighetstese sier: -om at de siste skal bli de første.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
21 dager siden / 1816 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
13 dager siden / 1585 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
22 dager siden / 1565 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
20 dager siden / 1484 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
12 dager siden / 1387 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
15 dager siden / 1342 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
10 dager siden / 1245 visninger
Stolthet er undervurdert
av
Magne Nylenna
25 dager siden / 1162 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere