Erik Lunde

138

Et forsvar for det ufullkomne samfunnet

Demokratiet vil aldri produsere et perfekt samfunn.

Publisert: 24. mai 2019

Rødts Ronny Kjeldsberg argumenterer med en stråmann når han svarer på mitt innlegg «Rødt trenger et nytt menneske» i Vårt Land 21. mai. Han argumenterer som om jeg mener at mennesket BARE er egoistisk, grådig og maktsykt, og forsøker å klistre meg til et tankegang om at samfunnet ikke kan endres eller forbedres. Begge deler er selvsagt helt feil.

En sentral del av kristendemokratisk tenkning er at nettopp at mennesket er et fellesskapsvesen, som realiserer sitt potensial i samspill med andre. Det kristendemokratiske solidaritetsprinsippet bygger på en idé om at mennesket kan vise nestekjærlighet uten baktanker og ønske om å få noe i retur. Det er helt i tråd med den evolusjonsbiologien Kjeldsberg bruker for å stemple mitt menneskesyn som «forslitt og eldgammelt».

Videre er forvalteransvaret et grunnprinsipp i kristendemokratisk samfunnsfilosofi. Jordas og samfunnets naturlige, økonomiske og kulturelle ressurser skal forvaltes ansvarlig til beste for alle mennesker, både nålevende og fremtidige generasjoner. Det er et radikalt prinsipp, som forutsetter kamp for en rettferdig verden og vilje til å skape en annen og mer bærekraftig utvikling.

Nå kan det ikke være noen overraskelse at en kristendemokrat og en politiker fra det selverklærte kommunistiske partiet Rødt er uenige om synet på både menneskenaturen og demokratiet.

Kommunismens, og for den saks skyld sosialismens, menneskesyn er materialistisk. Mennesket er først og fremst et produkt av de materielle vilkårene det lever under. En av grunnene til at at Rødt ønsker seg et klasseløst samfunn, er at man tror mennesker i et slikt fullkomment samfunn, uten økonomiske forskjeller, vil opptre grunnleggende godt. Kristendemokrater avviser ikke det materielle vilkårenes betydning for mennesket, men legger til grunn at mennesket har noen unike egenskaper, uavhengig av hvilke sosial og kulturelle forhold det lever under. En av disse egenskapene er evnen til å kunne skille rett fra galt og godt fra ondt. Svært ofte velger mennesket det gode, men historien har også vist oss at mennesker stadig velger det onde. Ikke noe samfunnssystem vil

endre på dette grunnleggende trekket ved mennesket. Etter min mening har alle ideologier som tar utgangspunkt i at mennesket er ensidig altruistisk eller ensidig egoistisk et problem.

Vi kan selvsagt skape et samfunn som redusere risikoen for at mennesker velger det onde. Et samfunn preget av sterke fellesskap, høy tillit og trygghet, slik vi har i Norge, er en god begynnelse. Klarer vi å skape et fellesskap der borgerne kjenner ansvar for seg selv og sine medmennesker, og har respekt for menneskeverd og natur, har vi en god moralsk beredskap. Men den viktigste beskyttelsen er likevel det liberale demokratiet, med velfungerende demokratiske institusjoner, maktspredning og beskyttelse av enkeltindividets rettigheter. Det er det liberale demokratiet som sikrer at ikke noen mennesker eller grupper blir for mektige og kan undertrykke andre med sin makt, at de som bryter samfunnets lover stilles til ansvar og at mindretall og minoriteter kan leve, tenke og tro som de vil. Og det er her Rødt svikter.

I sitt prinsipprogram sier Rødt mange av de riktige tingene om demokratiet. Som kristendemokrat er det heller ikke så vanskelig å være enig i deler av kritikken mot dagens system. Det er et demokratisk problem at økonomisk makt samles på for få hender. I kristendemokratisk samfunnsfilosofi har distribuismen stått sentralt. Dette er et ønske om å spre eierskap på flest mulig for unngå maktkonsentrasjon hos staten, noen få individer eller selskaper. Som GK Chesterton sa: «Problemet med kapitalismen er at det er for få kapitalister».

Rødt nøyer seg imidlertid ikke med å justere systemet, de vil erstatte det med et annet, og i deres øyne mer demokratisk system. Rødt drømmer om det klasseløse samfunnet, et fullkomment samfunn, et Utopia. Jeg tror de, i likhet med de fleste andre partiet på ytterste venstre fløy, vil være villige til å strekke seg langt i forsøket på å komme dit. Og det går ikke at å komme til det klasseløse samfunn via det liberale demokratiet.

Det klasseløse samfunn krever en sterk maktkonsentrasjon hos staten. Skal man oppnå et klasseløst samfunn, må ha kontroll på alle deler av samfunnslivet. For eksempel vil det være nødvendig at staten eier de fleste private selskaper. Staten må også sørge for at ingen privatpersoner eier noe som kan skape klasseskiller, og sikre at alle individer innretter seg etter den store samfunnsplanen. Dette vil skape et autoritært samfunn og gi ufrie mennesker.

Det liberale demokrati skaper ikke noe fullkomment samfunn. I et samfunn der mennesker lever frie og selvstendige liv, vil det være forskjeller. Noen vil komme litt heldigere ut økonomisk enn andre. Noen vil lykkes i livet, andre ikke. Ulike evner vil gi oss forskjellige muligheter. Mennesker vil leve, tenke og tro på ulikt vis.

Samfunnet vil være som en gammel, italiensk murvegg: Et lappeteppe av ulike steiner og mørtler. Vi skal alltid bygge videre på den og forsøke å gjøre den bedre, men vi må leve med at det er noen sprekker og ulike farger.

Jeg vil alltid forsvare dette skakke, ufullkomne samfunnet. For det er et forsvar for det vi holder aller mest kjært: Menneskeverd, frihet, mangfold og demokrati.

Erik Lunde,

Sentralstyremedlem i KrF

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere