Idretten er fortsatt ikke for alle

Over 90 prosent av alle barn og unge har vært innom organisert idrett gjennom oppveksten, viser tall fra Ungdata. Men frafallet er stort og ulikhetene store. Dobbelt så mange fra høyere sosiale lag deltar i ungdomsidrett, sammenliknet med ungdom som vokser opp med færre ressurser hjemme. Tallene viser en forskjell på hele 56 prosent mot 29 prosent.  Økte kostnader ved å delta og familier som ikke har råd, er ofte forklaringen.

Ulikhet i mulighet til å delta tidlig i livet, er med på å påvirke helse og levealder senere i livet. Å få med ungene i idrettslaget er derfor viktig her og nå, men også en framtidsinvestering. Idretten har et stort ansvar for å få til dette. Når idretts-Norge samles til Idrettstinget på Lillehammer til helgen bør dette være høyt på agendaen.

Store forskjeller i helse

Store sosiale ulikheter i ungdomsår manifesterer seg som sosiale ulikheter i helse gjennom livsløpet. Mellom kommunene i landet vårt er det 12 års forskjell i forventet levealder, og forrige uke kom det nye tall fra Folkehelseinstituttet som viste at menn på toppen av lønnsstatistikken i snitt lever 14 år lengre enn menn på bunnen av statistikken. De bekrefter bildet av at vi har store ulikheter i helse i Norge, ikke bare på topp og bunn av lønnsstigen, men på alle nivåer – og de øker.

Ulikhet i sosial helse er ikke et nytt tema, men tiltakene er fortsatt alt for få.

Idrettens ansvar

Utjevning av mulighetene våre til friske og lange liv må skje på mange arenaer. Innsats mot frafall i skolen og et inkluderende arbeidsliv er viktig forebygging, men også fritidsarenaen har betydning. Som den største felles oppvekstarenaen ved siden av skolen, har idretten et stort samfunnsansvar. Det må forvaltes godt. Mange klubber gjør en god jobb og finner løsninger slik at unger får være med, selv om foreldrene ikke kan betale kontingenten. Men økonomi er fortsatt et viktig hinder for deltakelse. Det skaper skiller mellom ungene nå, og det er en faktor som kan bidra til dårligere framtidshelse.

Idrett for alle på idrettstinget til helgen

Like ved møteplassen for tinget ligger Norges Olympiske museum på Maihaugen. I fjor hadde de en utstilling som het «Idrett for alle (?)» Der viste de fram anslag på hva det koster å være med i ulike idretter per år, for aldersgruppen 13–15-år? «Billigidrettene», håndball og fotball som regnes som de rimelige, lå på anslagsvis 9 800 kroner og 11 800 kroner. Nasjonalidretten vår, langrenn, er priset til 38 000 kroner i året for de yngste tenåringene, mens alpint for en 13-åring anslagsvis koster over 80 000 kroner.

Vandreutstillingen på Maihaugen om priser på årskontingenter og utstyr er pakket ned. Idrettstinget burde hatt den i foajeen som en nyttig påminnelse.  Men debatten om dette må tas uansett. Inne i møtesalen forventer vi tydelige ambisjoner og forpliktende planer for hvordan idretten skal ta sin del av ansvaret for folkehelsa ved å inkluderende alle barn, uavhengig av foreldrenes lommebok.