Spaltist i Vårt Land Ragnhild Mestad

17. mai-talen

Vi sliter med å ta inn over oss omfanget av lidelsene mange jenter møter. Det er som om begrepene vi bruker er fremmedgjørende.

Publisert: 21. mai 2019

Det nye høyttaleranlegget gjorde at ingen kunne unngå å høre det som ble sagt. Elevrådslederen på barneskolen brukte 17. mai-talen til å snakke om likestilling, lønnsgap og om jenters rettigheter globalt. Talen ble dagens snakkis i en bydel som er mer kjent for å toppe inntektslistene enn for sitt engasjement for arbeideres rettigheter.

Noen mente at talen kanskje hadde ­passet bedre på 1. enn på 17. mai. ­Taleren ble omtalt som en politiker. Kanskje en kommende statsminister? Jeg var dypt imponert.

Jeg tror aldri jeg har hørt en 17. mai-­taler som så sterkt argumenterte for at jenters og kvinners rettigheter er menneske­rettigheter. Hun leverte ikke parti­politikk, men argumenter for at likestilling og ­kvinnerettigheter hører sammen med rett til demokrati, stemmerett og frihet, som alltid er tema på 17. mai. For elevråds­lederen har helt rett. Selv om vi på mange måter har mange rettigheter som ­kvinner i Norge, er det en skam at vi ikke har lik lønn for likt arbeid. På globalt nivå er det mange utfordringer med barne- og tvangsekteskap. Dette må vi være med på å ­bekjempe, konkluderte hun.

Jenters lidelse

Mange av oss sliter med å ta inn over oss omfanget av lidelsene spesielt jenter møter. Selv synes jeg at det kan være vanskelig å snakke om, og enda verre å skrive om de mest brutale tradisjonene jeg møter. Det er som om ­begrepene vi bruker er så tekniske at de virker ­fremmedgjørende. Det er som om vi ikke klarer å gripe omfanget av lidelser som omfattes av ord som barneekteskap, tvangsekteskap, voldtekter eller kvinnelig kjønnslemlestelse. For de som rammes, innebærer ordene dype sår både fysisk og psykisk. For noen er det dødelig, mens det for andre innebærer store smerter eller skader som de må leve med resten av livet.

«Jeg var seks år da det skjedde», fortalte ei. «Fire personer måtte holde meg», sa ei anna. «Mine barn skal selv få bestemme hvem de skal gifte seg med».

Lytte for å forstå

Jeg er helt overbevist om at vi må øve oss på å lytte for å forstå, før vi fordømmer, hvis vi skal ha noen som helst mulighet til å bidra til å bekjempe mange av de skadelige skikkene. Under arbeid med å bekjempe aids-epidemien i Kamerun, oppdaget vi at ikke bare jenter, men også gutter, solgte seksuelle tjenester til eldre menn og kvinner for å finansiere studier. Disse ungdommene kom fra relativt fattige familier som investerte i både egen og ungdommenes framtid ved å sørge for at de fikk utdannelse. Men foreldrene hadde ofte bare nok til skolepengene, og dermed måtte de unge enten gå sultne til sengs eller skaffe seg penger til mat og husvære på andre måter.

Vi kunne ikke bekjempe aids uten å ta på alvor den grunnleggende fattig­dommen ungdommene kom fra. Kirken som drev prosjektet begynte også å­ ­snakke til ­foreldrene om barneoppdragelse og oppfordret foreldrene til å ta et større ansvar. På Madagaskar har Det Norske Misjonsselskap og kirken vært med på å hjelpe unge jenter til å få litt inntekter, slik at de slipper å prostituere seg. Også der var det samtaler med foreldrene for å få dem til å forstå.

Forstå for å få endring

Det er lett å ­avvise og fordømme det en oppfatter som en barbarisk skikk eller tradisjon. ­Problemet er bare at når en avviser, så stenger en ofte for dialog og mulighet for endring. De aller fleste tradisjoner og ­skikker, også de jeg synes er forkastelige, er etablert med en god grunn. Min e­rfaring er at det kun er når jeg er villig til å lytte for å forstå, også til det jeg oppfatter som grotesk, at jeg kan være til hjelp og bidra til endring.

Jeg håper ikke det er siste gang kvinne­rettigheter blir omtalt som en grunn­leggende rettighet i en 17. mai-tale. ­Kvinners rettigheter hører nemlig med til de grunnleggende rettighetene sammen med retten til frihet, demokrati og stemme­rett, som vi feirer hvert år.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Bryllup med bismak
av
Trond Langen
rundt 1 måned siden / 2238 visninger
Kjønnsideologi på avveie
av
Marit Johanne Bruset
16 dager siden / 1966 visninger
Den verkeleg raude fare
av
Emil André Erstad
23 dager siden / 1926 visninger
Spooky sjamanisme?
av
Vårt Land
28 dager siden / 1781 visninger
Kunnskapsløst om «koranskoler»
av
Usman Rana
16 dager siden / 1555 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
rundt 1 måned siden / 1520 visninger
En fallende stjerne?
av
Vårt Land
16 dager siden / 1244 visninger
Kallmyrs tabbe
av
Vårt Land
19 dager siden / 1171 visninger
Forledet av Frp
av
Vårt Land
23 dager siden / 1103 visninger
Gal vurdering av Arendalsuka
av
Guri Hjeltnes
21 dager siden / 1060 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere