Inger Marie Lid

professor
13

Den gode viljen under lupen

Diakonale praksiser bør forskes på og diskuteres.

Publisert: 20. mai 2019

Skrevet av Inger Marie Lid, professor, og Gyrid Gunnes, stipendiat, ved VID vitenskapelige høyskole, Senter for diakoni og profesjonell praksis

Diakonalt arbeid utgjør en relativt stor andel av velferdsstatens arbeid. Derfor er det viktig at diakonale praksiser blir gjort til gjenstand for forskning og diskusjon. Finansieringen av ­forskningen dekkes noen ganger av oppdragsgiver, da dreier det seg om oppdragsforskning. Oppdragsforskning er forskjellig fra ­forskning ­finansiert av Forskningsrådet, hvor forskeren selv bestemmer forskningstema og forskningsspørsmål og søker finansiering under et av forsknings­rådets programutlysninger. Oppdragsforskning er viktig, men kan også ­utfordre forskningens integritet og uavhengighet dersom oppdrags­giver ønsker å styre prosjektene.

Morgenbladet presenterte 29. mars et interessant eksempel på dilemmaer i oppdragsforskningen med utgangspunkt i forskning på bistandsorganisasjoners praksis Dilemmaene var gjenkjennelige også innen diakoniforskning. Vi skal her illustrere dilemma og muligheter i oppdragsforskning med utgangspunkt i forskning på diakonal praksis.

To prosjekt

Inger Marie Lid var ­prosjektleder for et tverr­faglig ­forskningsprosjekt med utgangs-
punkt i Stiftelsen Signos 120-årige 
historie. Signo yter tjenester og tiltak for døve, hørselshemmede og døv­blinde personer med funksjons­nedsettelse som har behov for tjenester. Prosjektet var finansiert av Signo og mottok også støtte fra Norsk fag­litterære forfatter og oversetter­forening. Resultatet av forskningen ble publisert som en vitenskapelig antologi på Gyldendal akademisk november 2018.

Gyrid Gunnes var i 2018 prosjektleder for evalueringen av Kirkelig ressurssenter mot vold og ­seksuelle overgrep, finansiert av Kirkerådet, som støtter Ressurssenteret ­økonomisk. Kirkelig ressurssenter ble etablert i 1996 for å støtte den som har vært ­utsatt for s­eksuelle krenkelser og overgrep og motvirke at slike ­hendelser skjer. Kirke­rådet ønsket å få ­evaluert ­senterets arbeid etter lengre tids ­praksis. De to diakonale s­tiftelsene er tilnærmet enerådende på sine ­områder.

Forskere vil gjerne være ­interessert i temaer som makt, hvilken historie det er viktig å fortelle og prioritering av ressurser. Diakonale stiftelser kan på sin side være opptatt av å få fram sitt perspektiv og unngå tap av ­omdømme. Stiftelsen Signos styre og ledelse syntes det var konstruktivt å få ­resultatet av forskningen tilbake, men også ­krevende for en diakonal stiftelse å være gjenstand for kritisk forskning.

Krevende oppdrag

Som forskere har disse to prosjektene vært svært interessante, men også krevende. Noe av det som var utfordrende, handlet om anonymitet og konfidensialitet, og om det å velge et perspektiv og styre valg av tema. Det er ikke mulig å anonymisere en stiftelse som er tilnærmet enerådende på sitt område. Dermed er det også vanskelig å ­anonymisere ­brukerne av stiftelsens tiltak og ­tjenester. Dette får konsekvenser for hva som kan publiseres.

I begge studiene var det viktig å få fram historien til personene som bruker og har brukt stiftelsenes tilbud. For eksempel vektla studien med utgangspunkt i Signos historie i størst mulig grad å fortelle historien fra perspektivet til de personene som bor og har bodd i institusjoner drevet av stiftelsen. Dette valget får konsekvenser for den teoretiske innrammingen av ­forskningen, som skriver seg inn som en del av historien til funksjons­hemmede i Norge.

Diakonal praksis er kjennetegnet av å være et arbeid med, for og blant ­personer i sårbare livs­situasjoner. Samtidig er det viktig å erkjenne at også den som hjelper er sårbar. Det ­utvikles gjerne en dynamikk hvor ­begge parter trenger hverandre. ­Makten er imidlertid ulikt fordelt. Den som hjelper har mest makt i situasjonene og har tilgang til flere ressurser enn den som blir hjulpet.

Gjennomførbart

Begges ­studier har vist at diakonal praksis må ­undersøkes og kritiseres på linje med annen ­praksis. Dette kan være et godt ­utgangspunkt for læring. Nettopp fordi den gode vilje ikke er ufeilbarlig bør også diakonal praksis legges ­under forskeres lupe. De to forsknings­prosjektene som er omtalt her har vist at dette har vært mulig å gjennomføre.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere