Verdidebatt

Den misforståtte menneskenaturen

Erik Lundes kritikk av Rødts menneskesyn fremstår som eldgammel og forslitt.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Lundes kritikk av sosialistisk ideologi (VL 15.05) og hans syn på menneske­naturen ­synes å være lite preget av reell faglig innsikt i spørsmålene. Rødts politiske mål innebærer for eksempel ikke noen maktkonsentrasjon i staten. Tvert imot er Rødt opptatt av nettopp maktspredning, ­respekt for mindretallets rettigheter og tydelige grenser for statens mulighet til å gripe inn i det private rom. Vi i Rødt vil derimot ha maktspredning mellom demokratiske aktører, og ikke som vi ser i dag, at demo­kratiet blir undergravd av en enorm maktkonsentrasjon hos et ­fåtall superrike.

Årsaken til at det gikk som det gikk, for eksempel i Sovjetunionen, var ikke primært fordi ­revolusjonen ble kapret av egoistiske, grådige og maktsyke mennesker. Årsaken er selvsagt helt grunnleggende, systemiske og ideologiske feil og mangler i prosjektet de bygde (som nettopp ­manglende maktspredning, respekt for ­mindretallets rettigheter og så ­videre). Men vi i Rødt bygger altså et helt ­annet prosjekt, med en ­annen ­ideologi, andre midler og andre mål. ­Lundes lettvinte og overfladiske merkelapptenkning ville medføre avvisning av ­demokratiet på grunn av alle d­iktaturene som har kalt seg demokra-
tiske.

Bomskudd. 

Når det kommer til menneskenaturen er kritikken ikke bare bomskudd når det kommer til Rødt, men den er faglig svært tvilsom. Nå står muligens evolusjonsbiologien svakere i KrF enn mange ­andre steder, men man kan finne god støtte der til at det bildet m­ange på høyresida forsøker å spre, er feilaktig. I innledningen til A ­Cooperative Species Human ­Reciprocity and Its Evolution skriver forfatterne følgende: «For det første kan vi slå fast at folk ikke samarbeider bare på grunn av egeninteresse, men også fordi de er genuint opptatt av andres velferd, prøver å opprettholde sosiale normer, og verdsetter det å oppføre seg etisk for sin egen skyld. [...] Det å bidra til suksessen til et felles prosjekt som er til fordel for ens gruppe, selv om det kommer med en personlig kostnad, fremkaller følelser av tilfredshet, stolthet, selv opprømthet. Å unnlate å gjøre dette er derimot ofte en kilde til skam eller skyld. Evne til samarbeid og solidaritet sitter altså dypt i menneskets natur – fordi det er evolusjonært gunstig.

Men vi er heller ikke slaver av våre gener. Vår evne til tilpassing og kultur er et av våre største evolusjonære fortrinn, noe man kan se ved å kikke på den lange rekken av ulike samfunnsformer og økonomiske systemer mennesket har levd og lever under, fra den melanesiske gaveøkonomien Karl Polanyi beskriver i The Great Transformation, til dagens globale frihandels-
kapitalisme.

Behov for samarbeid.

Når de teknologiske og materielle forholdene forandrer seg, kan vi mennesker også justere samfunnene våre. I den teknologiske utviklingen vi har levd under de siste to hundre årene, har det vært helt avgjørende, og utviklingen akselererer. Det er ingen tvil om at menneskelige samfunn om 100 år vil se svært annerledes ut enn i dag. Sannsynligvis vil den økonomiske logikken samfunnet opererer under, også være ganske annerledes. Spørsmålet vi må stille er i hvilken retning vi ønsker at disse endringene skal skje. For et par hundre år siden var ideen om et demokrati med allmenn stemmerett for alle en fullstendig utopi. I dag tar svært mange den kanskje litt for mye som en selvfølge. Vi i Rødt ønsker å utvikle et samfunn som dyrker det gode i mennesket, og ikke det dårlige – vi lever i en tid som skriker ­etter samarbeid.

FNs naturpanel slapp 6. mai en rapport som har fått ­begrenset omtale i norsk presse. Rapporten er klar: Hvis vi ikke kommer oss vekk fra et økonomisk system som krever stadig økonomisk vekst, er planeten umulig å redde. Et slikt system er dessverre kapitalismen. Den ­eneste gangen klimagassutslippene har gått ned de siste tiårene var umiddelbart i etterkant av 2008 – da verden så den ­største økonomiske krisa siden 30-tallet, som førte millioner ut i ­arbeidsledighet og fattigdom, og bidro til å føre høyrepopulister til makta i mange land. Et system som trenger evig vekst for ikke å være i krise, er ikke levelig for framtida. Må vi velge mellom menneskelig nød og naturødeleggelser, kommer vi til å ende opp med begge deler.

Alternativt demokrati.

Derfor trenger vi et alternativ – et demokratisk system, som setter hensynet til mennesker og natur over behovet for økonomisk vekst. Lunde trenger ikke å kalle dette systemet verken sosialisme eller kommunisme – han kan kalle det ostepop for alt jeg bryr meg. Men han bør ikke promotere ideer om at det ikke finnes noen alternativer, på bakgrunn av foreldede forestillinger om «menneskets natur». Det er livsfarlig. Det gjelder å redde vår jord.

Men det er ikke sikkert ­Lunde lytter til verken selverklærte ­sosialister eller evolusjonsbiologer, så la meg sitere fra et verk han muligens er kjent med: «Det var heller ingen iblant dem som led nød. For alle som eide jord eller hus, solgte det og kom med pengene for det de hadde solgt, og la dem for apostlenes føtter; og alt ble delt ut til enhver som han trengte det.» (Apg 4,34-35). Eller som Karl Marx beskrev det: et samfunn der grunnprinsippet er «yte etter evne, få etter behov».

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt