Elisabet B Breen

1

Bare redd?

Ellen Hageman har levert en flengende tekst i Vårt Land sjette mai. Overskriften er Håpets svøpe. Håpets svøpe bør etter min mening siteres fra alle landets prekestoler og diskuteres ved alle kjøkkenbenker. Hun skriver så intenst bra at jeg blir helt redd.

Publisert: 21. mai 2019


For hvis våre ledere satser på Business as usual og økonomisk vekst, hvis kirka preker frelse og himmelhåp uten samtidig å være en motkultur til ideen om grenseløs vekst - da blir jeg, som Ellen H, virkelig redd! For da vil vi aldri nå 1,5 gradersmålet og hindre at jordas temperatur tipper over til det irreversible.

For da vil vi aldri snu utviklingen. "Utviklingen" som har halvert antall fugl, fisk og pattedyr de siste 50 åra, rasert de store skogene, jordas lunger og verdens apotek, snart tømt 1/3 av de store grunnvannsbassengene, - en "utvikling" som hiver 1/3 av all mat, årlig kaster 8 millioner tonn plast i verdens hav og sørger for at isbreene smelter!! Ja, bli redd, du og! Det er bare bra.


Ny bevissthet

Bli redd, men ikke forbli redd! Det er ikke sunt å leve i konstant frykt. Derfor må vi videre. Helge Hognestad formulerer det slik i et tilsvar til Ellen H: "Både klimaendringer og løsninger har med bevissthet å gjøre". 

Frykten kan føre oss mot en ny bevissthet, en ny måte å tenke på. Angsten kan gjøre oss mer lyttende til Åndens/Guds stemme, den som snakker om å dyrke hagen og verne den (1 Mos 2:15).


Ny handling

Den norske kirke støtter klimastreikende ungdom. I en uttalelse fra april i år oppfordres vi til livsstilsendring og samfunnsengasjement. Jeg er kjempestolt av å tilhøre denne kirka! Å være i Oslo 22. mars sammen med mitt barnebarn på ni var en stor opplevelse. Fredag 24. mai er vi på plass igjen foran Stortinget i en ny skolestreik for klimaet. I tro på at handling  nytter. 

Kirka har tradisjon for å snakke om Vern av Skaperverket. Nå er tid for aktiv livsstilsendring og samfunnsengasjement. Kirka/vi troende kan ikke lenger la være å være konkrete. På prekestoler, i undervisning, i husgrupper, ved kjøkkenbenker, i våre bønner tar vi det inn i oss for å leve det ut. 

Her er fem konkrete KlimaTips: 1: Bytte fra fossil til fornybar energi 2: Bare fly (eller kjøre bil) når du ikke har andre alternativer 3: Forbruke (mye) mindre 4: Spise grønnere og kortreist 5: Organisere deg!! Flere/mer konkrete tips fins på nettet, se særlig miljøorganisasjonene.

Frykten krymper idet vi forminsker og omskolerer vårt begjær. Angsten skrumper når vi lever et enklere, og dermed roligere, liv. Kan hende får vi splitter ny glede på kjøpet! ? Bevisstheten om at jeg både er et samfunnsmedlem og en klimapilegrim øker for hvert grønne valg.

Vi  nemlig velge nytt. For nå vet vi det jo. Hvordan naturen funker. I løpet av min levetid har vi altså klart å utrydde halvparten av jordas fugler, fisker og pattedyr. Regnskogene hogges ned for fote. Det blir mindre grunnvann og flere folk på kloden. Vi i Vesten kaster mat og klær og plast som aldri før. Temperaturen stiger, isen smelter, havnivået stiger. Men Moder Natur er ingen Sareptas krukke. Derfor er det galskap å fortsette med Business as usual. Derfor er tiden overmoden for motstand, ikke minst fra kirka/troens folk.

Bli redd? Ja, av og til er det bra å bli redd. Men bli bevisst også! Og, for våre medmenneskers og Guds skyld: Bli aktiv, gjør noe! Hvis ikke, blir vi bare bevisst eller ubevisst redde. Og det er ikke bra.


Elisabet B Breen

Teolog

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere