Jørn Mjelva

2

Totalforbudet er et mislykket politisk eksperiment

Cannabisforbudet er et politisk eksperiment som har etter 100 år har vist seg å mislykkes i å oppnå det som burde være målene for rusmiddelpolitikken: Å ivareta folks helse, velvære og trygghet.

Publisert: 20. mai 2019

I sitt motsvar til Kari Bu i Vårt Land 16. mai argumenterer Torstein Torbjørnsen for at legalisering av cannabis ikke løser utfordringene med det sorte markedet, og viser til erfaringene fra Canada og enkelte delstater i USA. Han hopper med det bukk over det som burde være et sentralt spørsmål i diskusjonen om rusmiddelregulering: Hva er egentlig erfaringene fra drøyt 100 år med totalforbud?

1. Cannabisen har blitt mer potent

Tall fra Kripos tyder på at cannabisen som beslaglegges i dag er dobbelt så sterk som den var for 20 år siden, med et gjennomsnitt på 23% (VG, 2018) Dette er i tråd med utviklingen i verden for øvrig. En nylig publisert studie viser at daglig bruk av cannabis med høyt THC nivå er assosiert med en nesten fem ganger høyere risiko for psykolidelser, mot litt over 2 ganger så høy risiko forbundet med daglig bruk av cannabis med lavere THC-nivå (Di Forti et al. 2019,).

Utviklingen mot sterkere, og potensielt mer skadelig, cannabis har funnet sted under et totalforbud, og det er grunn til å tro at forbudet er en medvirkende årsak til utviklingen: Vi så en lignende utvikling under forbudstiden, der øl og vin i stor grad ble erstattet med sprit (Quartzy, 2019). Den underliggende mekanismen er i begge tilfeller at man trenger et lavere volum for å dekke etterspørselen, noe som dermed reduserer risikoen forbundet med produksjon og distribusjon. Istedenfor å ivareta folks helse, har forbudet medført at cannabisbrukere utsettes for større risiko enn de gjorde før forbudet.

2. Det er blitt utviklet mer skadelige erstatningsprodukter

I de siste 20 årene har vi sett økende beslag av syntetiske cannabinoider (Tidsskriftet, 2012). Dette er rusmidler laget for å etterligne effekten av cannabis, men som samtidig har en langt høyere risikoprofil. I Norge er det registrert tilfeller der ungdom har dødd etter inntak av syntetiske cannabinoider (Aftenposten 2015). Det er grunn til å tro at utviklingen av disse erstatningsproduktene er en direkte konsekvens av forbudet mot cannabis, da de er vanskeligere å oppdage i tollen og ikke lar seg spore i vanlige urinprøver.

3. Kriminelle organisasjoner tjener milliarder på omsetning av cannabis

I 2012 beslagla grensekontrollen i USA nærmere 1,3 millioner kilo cannabis (Albuquerque Journal, 2017). Hvis vi tar utgangspunkt i en gateverdi på 150 norske kroner per gram, gir dette en verdi tilsvarende nærmere 200 milliarder kroner. Det er grunn til å tro at mengdene som beslaglegges bare er en liten andel av det som til slutt kommer på markedet. Inntektene fra dette salget går i dag til organiserte kriminelle, og gjør det mulig for dem å kjøpe våpen, drive rekruttering og bestikke lokale myndigheter. Det er hit vi har kommet etter rundt 100 år med forbudspolitikk.

Torbjørnsen påpeker i sitt innlegg at legaliseringen i Colorado og Washington ikke tar knekken på det kriminelle, og at kriminelle isteden har slått seg opp på å forsyne nabostater der cannabis fortsatt er forbudt. Det er likevel grunn til å tro at legalisering har gått ut over bunnlinjen: I 2014, etter Colorado og Washington åpnet for kommersielt salg, stupte beslagene til "bare" rundt 550 000 kilo. At 22% av cannabisbrukere i Canada snaut et år etter legaliseringen kjøper fra legale kilder, lover også dårlig for den sorte økonomien.

4. Begrenset effekt på bruk

Det stemmer nok, som Torbjørnsen og flere andre forbudstilhengere har påpekt, at forbudet har bidratt til å begrense bruken ved å begrense tilbudet – i hvert fall for den mer risikoaverse delen av befolkningen. Det har imidlertid ikke lykkes med å hindre økt bruk: Cannabisbruk øker på verdensbasis, på tross av forbudet (UN World Drug Report 2018). Nå er det nok andre mekanismer som er årsaken til dette, og vi ville nok sett høyere bruk i enkelte land om det ikke var for forbudet, men det peker likevel på at forbudspolitikk bare har en begrenset effekt på bruken.

Dette så man også i Canada, som historisk har hatt høy cannabisbruk. Særlig observerte man at forbudet ikke virket å ha ønsket effekt for å begrense bruken blant ungdom, hvilket var en viktig del av motivasjonen for legaliseringen i 2017. At et regulert marked kan være mer effektivt for å begrense ungdomsbruk enn totalforbud har støtte i erfaringene fra Colorado og Washington: I Colorado har ungdomsbruken etter legaliseringen ligget stabilt (Monitoring Health Concerns Related to Marijuana in Colorado: 2018) samtidig som ungdomsbruken øker i USA for øvrig (U.S. Department of Health & Human Services). Ifølge en studie fra Washington State University rapporterer ungdom i Washington at de bruker cannabis sjeldnere etter legaliseringen (WSU Insider 2019).

Bevisbyrden ligger på forbudet

Enhver politikk vil ha både fordeler og ulemper. I diskusjonen av regulering av cannabis bør fordelene ved ulike reguleringsformer veies opp mot ulempene. Det er ikke gitt at å åpne for kommersielt salg er den beste løsningen, men mellom forbud og fullstendig "frislipp" finnes det mange mellomløsninger, f.eks. Cannabis Social Clubs. I en systematisk analyse av ekspertvurderinger publisert i 2018 ble imidlertid totalforbud vurdert som den verste reguleringsmodellen for cannabis, også sammenlignet med kommersielt salg med begrensede restriksjoner (Røgeberg et al. 2018).

Cannabisforbudet er et politisk eksperiment som etter 100 år har vist seg å mislykkes i å oppnå det som burde være målene for rusmiddelpolitikken: Å ivareta folks helse, velvære og trygghet. Derfor holder det ikke, som Torbjørnsen gjør, å påpeke at legalisering heller ikke er en «quick fix»: Bevisbyrden bør ligge på forbudstilhengere for å vise at forbudet bedre ivaretar målene for rusmiddelpolitikken enn alternative reguleringsformer.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere