Verdidebatt

En mer offensiv og haugiansk næringspolitikk?

Trenger KrF en mer offensiv næringspolitikk og er den haugianske arven er kilde til inspirasjon på dette området?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det har den siste tiden vært en diskusjon knyttet til at KrF i større grad enn før løfter frem næringspolitikken. De gjør dette med referanse til Hans Nielsen Hauge og de haugianske virksomhetene. Det har i den sammenheng kommet frem ulike perspektiver knyttet til hvorvidt dette innebærer en orientering til høyre eller venstre rent politisk eller om det representerer en tredje vei, som KrF selv ser ut til å indikere.

Før man går inn i slike vurderinger, kan det være verdt å se nærmere på hva de haugianske virksomhetene egentlig stod for og hva som kjennetegnet dem. Det å være inspirert av den haugianske arven innebærer selvsagt ikke at man ønsker å kopiere eller gjenskape nøyaktig det de gjorde. Ser vi på næringsvirksomheten deres, som var betydelig og på mange måter enestående i norsk historie, handler det kanskje heller om å forstå hva som var viktig for dem, samt om noen av de prinsippene de bygde på er overførbare til vår tid. Rent praktisk vil dette åpenbart være annerledes i dag enn det var på Hauges tid.

Seriegründer

Hans Nielsen Hauge var en av norgeshistoriens største seriegründere, som nærmest ut av intet startet eller restartet mer enn 30 bedrifter. De fleste av disse ble startet i løpet av få år. Dessuten var han på ulike måter involvert i etableringen av totalt ca. 150 forretningsenheter. Han var med andre ord ikke bare en gründer selv, men han la grunnlaget for og inspirerte en bevegelse av likesinnede som igjen startet nye virksomheter. De var et nettverk med entreprenører, ledere og bedriftseiere som lenge etter Hauges død var med på å prege det norske samfunnet. Sannsynligvis har de spilt en mye viktigere rolle i å forme vår kollektive forståelse av bedrifters rolle i det norske samfunnet enn vi til nå har vært klar over.

Selv om det er ulike teorier om hvor Hans Nielsen Hauge fikk ideen om å starte bedrifter fra, synes i hvert fall to ting å være tydelige: Han opplevde at dette var en del av hans kall her på jorden og virksomhetene skulle bidra positivt i samfunnet. Når det gjelder det sistnevnte, handlet dette blant annet om å redusere fattigdom, stimulere til lese- og skriveopplæring og å etablere arbeidsfellesskap som var rollemodeller ved at de var tuftet på verdier som respekt, nestekjærlighet, omsorg og tillit. Sistnevnte ble blant annet praktisert ved at mennesker med nedsatt funksjonsevne ble ansatt. Kort oppsummert kan vi si at de haugianske virksomhetene tok et utvidet samfunnsansvar og styrte etter en høyere hensikt der sosiale og finansielle mål var likestilte. Dette er prinsipper vi kjenner igjen i moderne teorier knyttet til bedrifters samfunnsansvar, sosialt entreprenørskap, etisk orientert ledelse og rettferdig handel.

Hauge 2019

Hvordan kan det å hente inspirasjon fra de haugianske virksomhetene se ut i 2019 og årene som kommer? En måte dette kan gjøres på er å ikke bare stimulere til entreprenørskap, der det for øvrig skjer mye spennende i Norge for tiden, men også løfte frem sosialt entreprenørskap. Ulike støtteordninger (og moralsk støtte) til gründere som kombinerer forretningsmessige og samfunnsrelaterte mål, for eksempel innen bærekraft og miljø, kan være et aktuelt satsingsområde. Flere sosiale entreprenører, som for eksempel IT-bedriften Specialisterne fra Danmark, som ansetter mennesker med Asperger syndrom, er flinke til å inkludere mennesker som vanligvis faller utenfor arbeidslivet. Dermed får man flere i arbeid og blir et godt supplement til NAV og det de gjør på dette området. Dessuten vet vi fra forskning og statistikk fra mange land, at det er en høyere andel gründere blant innvandrere enn i resten av befolkningen. Det å tilrettelegge for at flyktninger og andre som kommer til Norge fra andre deler av verden kan få testet ut og vurdert sine egne forretningsideer og eventuelt få hjelp til å starte opp egne virksomheter, kan være et annet tiltak.

På mer generell basis bør det selvsagt både forskes mer på den innflytelsen de haugianske virksomhetenes faktisk har hatt på norsk næringsliv og stimuleres til at flere følger i deres fotspor. Dermed kan det bygges flere bærekraftige, samfunnsbyggende og ansvarlige virksomheter som kan møte fremtidens utfordringer.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt