Spaltist Joav Melchior

Rabbiner

Dialog som virker

Integreringen i Malmø har fått et dårlig rykte. Det har en imam og en rabbiner bestemt seg for å gjøre noe med.

Publisert: 19. mai 2019

I 2009 var imam Senaid Kobilica og jeg med i en delegasjon som dro til USA for å lære om dialogarbeid. For meg var reisen en skuffelse. Jeg følte at de var mest opptatt av å vise frem at de hadde kontakt, men brukte lite tid på selve kontakten og dialogen. Vi ble kjørt fra sted til sted og måte smile uendelig antall ganger til kameraet. Imam Kobilica og jeg ble raskt enige om at amerikanerne nok også hadde noe å lære av dialogarbeidet i Norge. Den siste dagen skulle vi skrive under på en felleserklæring. Selv om jeg var enig i mye av innholdet, ville flere av oss ikke skrive under. For hvis man ønsker en felles erklæring fra en delegasjon, bør man faktisk høre på hva deltagerne har å si og hva de ønsker å legge vekt på.

Jeg satt igjen med følelsen av å bli plassert i et bilde noen ønsket å ha oss i, uten at de lyttet til oss og vår opplevelse eller budskap. Selv om erklæringen inneholdt viktige begrep som dialog, forståelse og fred blir det altfor overfladisk når erklæringer blir til uten å være basert på ekte dialog og samtale.

Malmø

Situasjonen i Europa er langt fra uproblematisk. De seneste årene har vi blitt vitner til økende hatretorikk og fremmedfrykt rettet mot våre muslimske medborgere. Samtidig kan vi ikke ignorere at noen fundamentalistiske muslimske grupper skaper frykt og bidrar til å gi islam dårlig rykte.

Situasjonen i Malmø har fått internasjonal oppmerksomhet og har for mange blitt et symbol på immigrasjonsproblematikken og på dårlig integrering. Malmø har også fått et dårlig rykte når det gjelder kontakten mellom jøder og muslimer. Jødiske medier har gjentatte ganger brukt Malmø som symbol på at en økende muslimsk befolkning skaper stort press mot den lokale jødiske befolkningen.

En gruppe muslimer og jøder fra Malmø ledet av imam Salahuddin Barakat og rabbiner Moshe David HaCohen prøver å gjøre en forskjell. De mener at Malmø kan bli et symbol på hvordan et mangfold av religioner og kulturer kan være en berikelse for samfunnet. De har startet et samarbeid for å fremme dialog om religion, tradisjon og kultur mellom de ulike gruppene.

Samarbeidet hetter Amanah som er et ord med stor betydning både på hebraisk og arabisk. Ordet betyr «tro» på hebraisk og «troverdighet» eller «tillit» på arabisk. Og det er dette dialogorganisasjon legger størst vekt på. De jobber for å styrke tryggheten hvert individ har i sin egen tro, og tryggheten til å fremme den ute i samfunnet. Det vil skape et mer åpent og trygt samfunn, motvirke hat, fremmedfrykt og ekstremisme.

Forbilde

Noen mener ekstremisme kan motvirkes ved å tone ned det religiøse, og heller basere fellesskapet på sekulære og religionsnøytrale verdier. Det har ofte fått den motsatt effekten. Religiøse kan oppleve at troen deres er uønsket, og slik utvikle den i en retning som er basert på mistillit til storsamfunnet. Det har gitt grupper som IS et godt rekrutteringsgrunnlag. Immigranter, som kommer med sin egen religiøse, kulturelle og etiske koffert, kan føle at de bør plasseres denne i skapet og heller adoptere lokale og politisk korrekte normer. Da blir det vanskelig for dem å kjenne trygghet i egen tro og tradisjon, og vanskelig for dem å bruke sin bakgrunn til å berike samfunnet.

Amanah har oppnådd mye på få år. De har veldig mange aktiviteter. Gjennom aktivitetene deres har jøder og muslimer oppdaget ut at de har mye til felles og kan lære av hverandres ulikheter. De setter heller ikke lokk på politiske diskusjoner der partene kan være svært uenige. Prosjektet har fått mye oppmerksomhet, og flere har tatt til orde for å etablere flere Amanah-grupper i og utenfor Sverige. Jeg håper arbeidet vil lykkes videre, og at Amanah vil være med på å stoppe den farlige fremmedfrykten som sprer seg i dagens Europa.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
18 dager siden / 3214 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
24 dager siden / 2410 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
26 dager siden / 2345 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
12 dager siden / 2333 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
12 dager siden / 1794 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
9 dager siden / 1614 visninger
Å trene motstandskraften
av
Knut Arild Hareide
25 dager siden / 1480 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
6 dager siden / 1381 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere