Kjell G. Kristensen

71

Oppstandelsen

Noen undres fortsatt over Jesu ord og forkynnelse om tegn og under som skal ramme jorden og dens innbyggere.

Publisert: 18. mai 2019

 I Bibelen er dette en kjent fortelling om Guds sønns læresetninger, uansett om vi tror på en oppstandelse eller ikke. Hva dette innebærer å tro på eller ikke, skal jeg komme tilbake til. Læresetningen til Jesus lyder slik:

Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør.” Dette var ord Jesus fortalte til Marta etter at hun hadde sagt dette til ham: ”Herre, hadde du vært her, var ikke broren min død. Men også nå vet jeg at alt det du ber Gud om, vil han gi deg.” Og Jesus meddelte henne da og sa: ”Din bror skal stå opp.”  - Men sa ikke når tid! Marta svarte: ”Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag”

I følge denne forståelsen er det som en samtale som foregår over et langt tidsrom. En vet jo at det finnes et skriftsted som uttrykker akkurat en slik oppfattelse som når Marta påstår at hennes bror døde fordi Jesu tilstedeværelse var fraværende på det tidspunktet hennes bror døde. I Joh.8.48 forteller han at før Abraham var og er jeg. Et annet sted er han tidløs, jeg er han som var, og som er og som skal komme igjen.

I Åp.22.12-13: «Se, jeg kommer snart, og lønnen jeg vil gi, har jeg med meg. Jeg skal gjengjelde hver og en etter hans gjerning. Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden.

Et annet skriftsted: Men når det blir forkynt at Kristus er stått opp fra de døde, hvordan kan noen blant dere da si at det ikke finnes noen oppstandelse fra de døde? For hvis de døde ikke står opp, er heller ikke Kristus stått opp.(1.Kor.15.12-13)

Her er det et skriftsted som påbygger det Marta sa hun visste, fordi hun sannsynligvis også hadde oppfattet Jesus som en verdens frelser i verdens siste og avgjørende tid? Og at Jesus også forkynte at han skulle reise alle opp på den siste dag (hos Joh.6.37-40):

Alle de som Far gir meg, kommer til meg, og den som kommer til meg, vil jeg aldri støte bort. For jeg er ikke kommet ned fra himmelen for å gjøre det jeg selv vil, men det han vil, han som har sendt meg. Og det han vil, han som har sendt meg, er at jeg ikke skal miste noen av alle dem han har gitt meg, men reise dem opp på den siste dag. For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.

Noen oversettelser bruker ytterste dag, og vi ser her at det er snakk om et evigvarende liv hvor livet fortones svært annerledes enn hva vi kunne tenke oss det... der tyver ikke kommer til eller møll fortærer...

Nå ser man at tekstene som har med oppstandelse å gjøre stemmer overens, og det som ikke stemmer over ens er tiden man har satt sønnen i, den er ikke nevnt i skriften, men hemmeligholdt. Det jeg skulle komme tilbake til var troen på en oppstandelse eller ikke, vel, dere ser det blant annet hos 1.Kor.15.12-13 ovenfor, men også i 1.Kor.15.22-23, deretter ved hans gjenkomst følger de som hører Kristus til, men at han er førstegrøden av oppstandelse.

Førstegrøde er et uttrykk hentet fra bondens innhøsting av avlingen (grøden) om høsten, en lignelsene som forklares i Matt.13.36-39: Forklar oss lignelsen om ugresset i åkeren! Han svarte: Den som sår det gode kornet, er Menneskesønnen. Åkerener verden. Fienden som sådde ugresset, er djevelen. Høsten er verdens ende, de som høster inn, er englene. 

Djevelen var i hovedsak den Jesus skulle frelse verden fra (Hele Heb.2., og Åp.20.1-10) Hans hovedmotstander. (2.Tess.2.) Og om troen på en oppstandelse, om den er reell eller ikke, les gjerne fra Joh. 12.37-50 ”Vantro og dom”, her skulle vel det meste være sagt?

Jesus ropte ut: Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som har sendt meg. Og den som ser meg, ser ham som har sendt meg. Som lys er jeg kommet til verden, for at ingen som tror på meg, skal bli i mørket. Den som hører mine ord og ikke holder fast på dem, dømmer ikke jeg. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden.

Altså verden i sin helhet, ikke en kristen verden som sådann, Jesus var ute etter synderne, jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.

Dette har også sin rot i utsagnet fra Rom.5.18: Altså: Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik fører ett menneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle.

Men som sagt, ordene må nok forstås i en bred sammenheng av oppfyllelser slik de er fremlagt hos Matt.11.5 Blinde ser, spedalske renses, døve hører, døde står opp, men når sier profeten når tid dette kommer? Her har vel Marta rett?

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Bryllup med bismak
av
Trond Langen
rundt 1 måned siden / 2217 visninger
Kjønnsideologi på avveie
av
Marit Johanne Bruset
16 dager siden / 1956 visninger
Den verkeleg raude fare
av
Emil André Erstad
23 dager siden / 1923 visninger
Spooky sjamanisme?
av
Vårt Land
28 dager siden / 1779 visninger
Kunnskapsløst om «koranskoler»
av
Usman Rana
16 dager siden / 1551 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
rundt 1 måned siden / 1519 visninger
En fallende stjerne?
av
Vårt Land
16 dager siden / 1240 visninger
Kallmyrs tabbe
av
Vårt Land
19 dager siden / 1170 visninger
Forledet av Frp
av
Vårt Land
23 dager siden / 1102 visninger
Gal vurdering av Arendalsuka
av
Guri Hjeltnes
21 dager siden / 1056 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere