Verdidebatt

Få IS-krigere, kvinnene og deres barn hjem

De overfylte interneringsleirene med kvinner, underernærte barn og omflakkende fremmedkrigere krever en snarlig løsning. Det sikreste alternativet er å få dem hjem.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Utfordringen med returnerende fremmedkrigere og IS er global, men hvert land må ta sitt ansvar. IS har i mange år stått for grusomme handlinger og sprer sin propaganda, som er full av hat mot mennesker som ikke tenker og handler som dem. Norge kan nå vise at vi står for grunnfestede humane verdier. Barna i interneringsleirene er redde, lever i et kaotisk system, uten forutsigbarhet. Dette er ødeleggende.

I tillegg til den humanitære, situasjonen må vi tenke sikkerhet ved å se på flere typer utfall og risiko. Ved å hente fremmedkrigerene hjem og få de inn på straffesporet, har vi mest mulig kontroll på den risikoen de utgjør. I en nylig artikkel i New York Times står det følgende: «Eksperter er enige at å ta hjem medlemmer av ISIS for å bli straffeforfulgt, eller monitorert, er smartere, sikrere og i de fleste tilfeller mer humant enn å la de være etterlatt i ørkenen eller å overlate straffeforfølgelsen til det irakiske rettssytem».

Lav risiko 

Nyere forskning på returnerte fremmedkrigere og risiko, tyder på at risikoen er mindre enn først beregnet. Svært få returnerte fremmedkrigere med bakgrunn i Syria og Irak, har planlagt eller utført terrorangrep i Europa. Samtidig skal det ikke legges skjul på at noen av disse angrepene som involverte fremmedkrigere fra Syria, var store, som angrepet i Paris i 2015. Men de største angrepene var stort sett knyttet til ett nettverk.

Av 40 fremmedkrigere som har returnert til Norge har tolv blitt straffeforfulgt, og et fåtall er ferdig med soningen og er blitt tilbakeført til samfunnet. Av de som returnerte, vet vi at noen er krigstrøtte, og noen har trolig tatt avstand. I Danmark har Aarhus Kommune fått 17 av 20 tidligere fremmedkrigere inn på et Exit-program, som har fått dem i jobb, eller utdannelse.

Anerkjent forskning

Jo lenger fremmedkrigere er samlet i fengsler i Syria, jo mer øker risikoen for rømning, som har skjedd tidligere i Irak, da IS ble dannet. Det er også en risiko for at de med norske pass skal kunne komme uoppdaget til Norge. Det rasjonelle ved å hente fremmedkrigere og deres familier fra Syria og Irak støttes av anerkjente terror- og ekstremismeforskere, som for eksempel Peter Neumann ved King’s College og Tore Refslund Hamming ved DIIS.

Krigen mot IS er en internasjonal konflikt, og det kan derfor synes svært riktig at et mulig straffeoppgjør bør foregå i internasjonale rettsinstitusjoner. Et straffeoppgjør i en internasjonal domstol krever at det finnes en felles plattform de tunge internasjonale aktørene i krigen mot IS kan bli enige om. Det vi i dag vet, er at det er stor uenighet blant de største landene om en rekke forhold som vil bli avgjørende for at en mulig internasjonal domstol skal kunne fungere effektivt. Sannsynligheten for at man skal få et minimum av enighet mellom de tunge, internasjonale aktørene for etableringen av en internasjonal domstol knyttet til krigen mot IS, er derfor svært liten.

Dårlig kapasitet

Det er et godt innarbeidet rettsprinsipp at lovbrudd straffeforfølges lokalt der de er begått. I krigen mot IS betyr det at lovbruddene bør straffes i Syria/Irak der IS har begått de fleste lovbruddene. Det er åpenbart at Syria etter åtte år med borgerkrig mangler infrastruktur til å kunne håndtere et slikt rettsoppgjør. I tillegg er omfanget av lovbrudd og antallet som potensielt vil kunne bli straffeforfulgt så mange, at det er vanskelig å se for seg at Syria/Irak vil ha kapasitet til å kunne straffeforfølge alle som har deltatt i krigen på IS sin side. Det er også et poeng at man i en slik rettsprosess bør sikre at internasjonale standarder for grunnleggende rettssikkerhet er ivaretatt.

Nasjonale stater har gjennom statsborgerskap påtatt seg et internasjonalt ansvar for borgere som har en tilknytning til staten. Det er et argument for at et rettsoppgjør bør finne sted i de landene som alvorlige straffbare handlinger, som tilknytning til og deltakelse i IS utgjør. Det er gode prosedyrer og systemer som ivaretar både nasjonal sikkerhet så vel som internasjonale rettsikkerhetsstandarder, samt at de fleste europeiske land nå også har et lovverk som er up-to-date og kan adressere de alvorlige lovbrudd som er begått. Dette gjelder særlig for Norge som har et godt og strengt lovverk.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt