Prinsessen og sjamanens foredrag ble avlyst

Det var ikke et minutt for tidlig. Det underlige er at refleksen ikke slo inn mye tidligere.

Saken om prinsessen og sjamanen har nemlig også denne side: en billettpris stivere enn et normalt husholdningsbudsjett er dimensjonert for. Vi vil trolig se mange parallelle eksempler på dette i fremtiden. Den norske kirke har skilt seg fra staten uten noen økonomisk kontrakt, som ellers er vanlig i skilsmissesaker. Man stoler på at staten likevel vil sørge vel for den forsmådde part, men det er neppe noen evigvarende lykke.

Meningsløs dialog

Presset til å generere egne inntekter vil bli stadig sterkere. Siden det gamle evangelium ikke kaster mye av seg i kroner og øre, må man ty til det ekstraordinære. Så kaller man det dialog for å gi det et skjær av legitimitet, men dermed vil også dialogbegrepet ganske snart miste ethvert fornuftig innhold. Det vil bli meningsløst.

Spørsmålet er om det ikke allerede er blitt det. Stavanger har her gitt sitt bidrag til det postmoderne prosjekt om å tømme begreper for mening. Dialog er nemlig viktig når det virkelig gjelder. Men dialog, med håp om å kunne være meningsfull, forutsetter et minstemål av felles rasjonalitet for at motsatte parter skal ha håp om å kunne produsere noe sammen.

Hinsides rasjonalitet

Å tro at det skal være mulig med folk som mener de kan snu atomkjerner, er hinsides all rasjonalitet. Det er kanskje å håpe på for mye at Den norske kirke klarer å rydde opp i dette vaset.