Øyvind Åsland

9

Hva selger vi når vi selger et bedehus?

I NLM har vi aldri tenkt at bedehusene våre – teologisk forstått – er bygninger som skal behandles helt annerledes enn annen bygningsmasse.

Publisert: 16. mai 2019

Skrevet av Øyvind Åsland, Generalsekretær NLM og Ernst Jan Halsne, 
Regionleder NLM region øst

Etter at det ble kjent at Seiersten Misjonshus i Fredrikstad ble solgt til en muslimsk gruppe – og kanskje vil bli en moské – har reaksjonene vært mange. ­Tormod Engelsviken, som selv har et sterkt og personlig forhold til bedehuset, har kommet med sterk kritikk av salget (senest i VL 11.05).

I sitt siste innlegg avslutter ­Engelsviken med å uttrykke håp om at de siste ukers debatt «kan føre til at NLM og andre organisasjoner besinner seg på hvem de selger sine gudshus til». Vi forstår det slik at han ikke ville hatt avgjørende innvendinger imot at huset ble omgjort til et treningsstudio eller leilighetskompleks. Det er det faktum at bedehuset kan bli til en moské som Engelsviken reagerer imot. Han mener NLM kunne unngått å «selge et kristent gudshus til religiøs bruk av en religion som står for et syn som på vesentlige punkter er i strid med det kristne budskapet».

Diskriminerende forslag

Som tidligere nevnt hadde NLM kontakt med andre ­interessenter, inkludert noen kristne menig­heter, før bedehuset ble lagt ut til salg på det åpne markedet. Det blir uryddig av oss å gi ut ­detaljer fra disse samtalene. Uansett ble konklusjonen, som er mest ­vanlig, at NLM overlot ­salget til en eiendomsmegler. Det er ­vanskelig å se for seg at vi ­deretter kunne ha vraket ­høyeste bud fordi dette kom fra en muslimsk gruppe. ­Antakelig ville også en slik handle­måte ­betydd at vi, etter norsk lov, diskriminerte mennesker ut fra religiøs tro.

Realiteten er at NLM, og ­andre bedehusorganisasjoner, ­stadig selger bedehus på det åpne ­markedet. Konsekvensen av ­Engelsvikens argumentasjon er at vi må håndtere disse eiendomssalgene på en helt annen måte.

Så mener Engelsviken at NLM har som «uuttalt premiss» at det «ikke finnes noen vesentlig forskjell mellom en vanlig eiendom og et misjonshus, noe jeg mener er uholdbart». Dermed er vi nok ved sakens kjerne. Vi er uenige med Engelsviken i hva det betyr å selge et bedehus. Vi mener det, dypest sett, ikke er noen prinsipiell forskjell mellom et bedehus og annen bygningsmasse når det kommer til salg.

Følelsesmessige utfordringer 

I NLM har husmøter, foreningsmøter og bibelgrupper i hjemmene vært svært vanlig. Skal vi så tenke at å avholde et kristent møte i et hjem er noe helt annet enn å gå til møte eller gudstjeneste i en kirke? Vårt svar er et nei. En gudstjeneste i en kirkebygning er ikke noe kvalitativt annet enn et søndagsmøte i en idrettshall under et regionårsmøte eller generalforsamling. Bedehus og kristne gudshus er viktige bygninger, men det ­skyldes mer praktiske forhold enn hva som er nødvendig for å bygge en kristen kirke. En kristen kirke finner vi der mennesker bekjenner troen og samles om ord og sakrament.

Så langt vi kan se presenterer heller ikke Engelsviken teologiske argumenter for ideen om at et bedehus eller en kirke­bygning skal vurderes anner­ledes enn andre eierandeler. Isteden synes argumentasjonen å være ­basert på fortvilelsen over at et sted som tidligere har vært brukt til ­kristen aktivitet nå skal ­brukes til annen religiøs virksomhet. Vi har forståelse for denne for­tvilelsen, og vi synes det er sterkt beklagelig at Seiersten Misjonshus ikke lenger har kristen virksomhet.

Så kan vi jo – i forlengelsen av dette – spørre om en ­kristen ­familie også bør ha vanskeligheter med å selge huset sitt? Familien kan ha hatt husmøte i stua, lest aftenbønn om ­kvelden på barnas soverom og hatt en andaktsstund ved frokosten på kjøkkenet. Er det da greit å overlate huset til noen som ikke tilber Bibelens Gud men heller dyrker Allah eller Mammon? Vi tror de færreste mener et slikt salg er prinsipielt galt, selv om vi ikke utelukker at det kan by på følelses­messige utfordringer.

Ikke hellige bygg 

Kort sagt avviser NLM at noen av våre hus – om vi snakker om et bede­hus eller et annet sted der vi har drevet kristen virksomhet – er vigslede lokaler som ikke kan ­selges som andre. Vi mener rett og slett ikke at fysiske bygninger er «hellige» på en særlig måte. Og vi mener at dette også ­stemmer overens med Paulus' ord i Apostlenes Gjerninger 17,24: «Gud, han som skapte verden og alt som er i den, han som er herre over himmel og jord, han bor ikke i ­templer reist av menneskehender».

Så påstår vi ikke at denne ­teksten må forstås slik at et bede­hus eller et kirkebygg skal og må betraktes som en hvilken som helst bygning. Vi r­espekterer at det finnes ulike syn – og ulike teologier – knyttet til hva en ­kirkebygning er. Men det bør ikke komme som noen overraskelse at NLM også på dette punktet har et tydelig lavkirkelig ståsted.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Alf Gjøsund, religions- og debattredaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
24 dager siden / 8335 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
25 dager siden / 6292 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
19 dager siden / 3360 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
14 dager siden / 2627 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
22 dager siden / 2156 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
10 dager siden / 1963 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
8 dager siden / 1708 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
12 dager siden / 1706 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
8 dager siden / 1559 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere